Det er stor motstand mot demninger og vannmagasin i den vestlige verden, men de redder liv og sikrer verdier når vannet uteblir.
Kronikk av publisert i Gemini 17.02.2017. Teksten er også publisert i Dagens næringsliv.
Av: Tor Haakon Bakken (SINTEF og NTNU), Ånund Killingtveit (NTNU), Kiflom Wasihun Belete (NTNU) og Knut Alfredsen (NTNU)
Øst-Afrika er igjen rammet av tørke slik de har vært gjentatte ganger tidligere. Avlinger tørker ut, husdyr dør, familier sulter og menneskeliv går tapt. Det er stor opposisjon mot dammer og vannmagasin i den vestlige verden, men magasin med overføringskanaler redder liv og store verdier når vannet uteblir.
Vannmagasin utjevner forskjellene i tilgang på vann mellom den tørre og den våte årstiden. Den samfunnsmessige utfordringen kan både være at det kommer for mye vann i den våte sesongen som gir flom, eller for lite i den tørre som kan gi tørke.
Et områder kan ha nok vann året sett under ett, men kan oppleve periodevis vannknapphet og restriksjoner i bruk, da den naturlige tilgangen kan være ujevnt fordelt over året. Jo større forskjellen er mellom den tørre og den våte sesongen jo større vil lagringsbehovet være.
Vannmagasin jevner ut disse sesongvise forskjellene. Et lands vannsikkerhet kan beskrives gjennom hvor store naturlige variasjoner det er i tilgang på vann, behovet for vann gjennom året og hvilken lagerkapasitet man har for overskuddsvann.
I Norge er lagerkapasiteten bygget ut for å sikre kraftproduksjonen gjennom vinteren hvor det naturlige tilsiget av vann er lite. I andre områder av verden med regntid på 3-4 måneder og overflod av vann og tørketid resten av året, kan behovet for jordvanning eller drikkevannsforsyning være viktigere grunner til å bygge dammer og vannmagasin.
Internasjonalt er også flomkontroll en av de viktigste årsakene til å bygge vannmagasin, gjerne i kombinasjon med av flere av de nevnte funksjoner.
Det er særlig de østlige deler av Kenya og deler av Somalia som rammes av tørken som nå herjer. Dette er områder med begrenset utbygging av infrastruktur til å ta vare på og lagre vann. Det er heller ikke systemer utbygd for overføring av vann fra mer vannrike områder. Dette ville ha redusert sårbarheten mot tørke.
I 2015/2016 ble deler av Etiopia rammet av tørke, slik de ble på 1980-tallet og Bob Geldof samlet musikerkollegaer, sang ‘We are the world’ og fikk hele verdens oppmerksomhet.
Studier ved NTNU, med støtte i analyser fra Etiopia, tyder på at en fornuftig utbygging av vannmagasin og overføringskanaler i den tørkerammede delen av Etiopia trolig vil redde liv og verdier neste gang tørken rammer dette området.
Da tørken var over i Etiopia ifjor våres kom paradoksalt nok styrtregnet og liv gikk tapt grunnet flom og skred. Vannmagasin ville trolig også ha redusert disse skadene. Vannmagasin ville også kunne ha redusert risikoen for skader ved flom. Verdensbanken bekrefter at jevn og sikker tilgang på vann gir Etiopia økonomisk vekst.
Etiopia bygger for tiden mange vannmagasin, hovedsakelig for å produsere vannkraft, men også for å sikre jordvanning. Landet har store ambisjoner om å forsyne Øst-Afrika med elektrisitet.
De fleste av de store utbyggingene befinner seg imidlertid i den vestre delen av landet som ikke ble utsatt for tørke i 2015/2016, det vil si i den blå Nilen som renner mot Sudan og Egypt, og sør i Omo-Ghibe-vassdraget som renner inn i Lake Turkana i Kenya.
Sammenhengen mellom tilgjengelig lagerkapasitet av vann og redusert risiko for tørke godt mange steder godt dokumentert. Forskere ved Stockholm Environment Institute (SEI) trekker fram utbyggingen av Aswan-dammen og vannmagasinet Lake Nasser sør i Egypt som dette landets sikkerhet mot tørke og matmangel.
Forskerne beskriver tørken i 1973 og 1974, og deretter igjen i 1983 og 1984, hvor Egypt klarte seg godt på grunn av dette vannmagasinet. Nettopp Etiopia led disse årene store menneskelige og materielle tap. Det er vanskelig å se for seg at myndighetene i Egypt ville kunne forsyne befolkningen på drøyt 80 millioner mennesker med mat uten Lake Nasser, og analogien med et stabbur for lagring av mat er tydelig. I tillegg produserer dette anlegget i Egypt store mengder strøm og reduserer flomskader langs Nilen.
Hva så med den tørken som rammet California i perioden 2012-2015? Mange av vassdragene i denne staten er kraftig regulerte og burde være bedre rustet enn for eksempel Etiopia. Magasinene gjorde det mulig å lagre og best mulig disponere det lille vannet som kom i form av regn eller snø, og reduserte dermed skadene og ulempene på landbruk, private husholdninger og økosystem.
Da tørken var over kom kraftig nedbør, og de fleste magasinene i California er nå fylt til randen. Vi leste nylig i mediene om den dramatiske situasjonen ved Lake Oroville hvor det var skader ved et flomløp og nærmere 200 000 mennesker ble oppfordret til å evakuere.
Dammer har et enormt skadepotensial, men ulykker inntreffer meget sjeldent. Situasjonen i California skapte en dramatisk situasjon, men det er ikke utenkelig at dammen også berget områdene nedstrøms fra flomskader som ville oppstått uten reguleringen.
Flom er av FN vurdert som den naturkatastrofen med aller størst skadepotensial.
Det er interessant å trekke fram byggingen av dammen og vannmagasinet Tre Kløfter (Three Gorges) i Kina. Prosjektet medførte flytting av i størrelsesorden 1 million mennesker og har internasjonalt vært veldig kontroversielt.
Av kinesere omtales dette som primært et flomdempningsprosjekt på Yangtze-elva, og magasinet skal beskytte områdene nedstrøms der 300 000 menneskeliv har gått tapt på grunn av flom de siste 100 år.
Samtidig har prosjektet en enorm vannkraftproduksjon og er viktig for transport på elva der havgående skip nå kan seile inn til millionbyen Chongquing, 1600 km fra havet.
Kostnadene ved bygging av prosjektet har vært store, men kinesiske myndigheter hevder at den samlede verdien av flomkontroll, kraftproduksjon og transport fører til at prosjektet vil være nedbetalt etter bare tre år.
Verdensbanken har innhentet data om bygging av infrastruktur for å redusere skader ved flom i USA, og beregningene viser at de har investert om lag 200 milliarder USD siden 1920. Dette har gitt en samfunnsmessige gevinst på hele 700 milliarder USD. Samtidig har mange av de samme vannmagasinene sikret tilgang til vann i tørre perioder og har muliggjort storstilt utbygging av landbruk basert på jordvanning.
Gudbrandsdalslågen og Glomma ble i 1995 utsatt for flommen kalt «Vesle-Ofsen».
Analyser ved NTNU og NVE etter flommen viste at vannmagasin er det eneste flomreduserende tiltak som monner når flommene blir virkelig store. Magasinene oppe i vassdraget reduserte flomstigningen ved Lillestrøm med nesten 2 meter.
Tilsvarende har reguleringen av Nesjø, Sylsjø og andre mindre magasin i Selbu og Tydal reddet både Trondheim og Selbu fra flom. Flommen i 1973 ville ha hevet Selbusjøen ytterligere 2 meter uten regulering med store skader som følge, og berget også Trondheim.
Analyser viser at storflommene i 1807, 1822, 1889 og 1934 kunne vært redusert med nesten 3 meter hvis reguleringen da hadde vært gjennomført. Nylig har vi også sett skadeflommer på Vestlandet som er blitt mye mindre dramatiske grunnet regulering. Vi skal være klar over de store samfunnsverdiene vannmagasinene kan ha utover kraftproduksjon som deres primære funksjon.
Der finnes mange eksempler på dammer og vannmagasin med store miljømessige og sosiale konsekvenser, men det er viktig å være klar over at vannmagasin også redder liv og skaper verdier. Klimaendringer vil i store trekk gjøre tørre områder tørrere og våte områder våtere. IPCC trekker fram vannmagasinenes meget viktige rolle for å sikre tilgang på vann og beskytte mennesker og materielle verdier mot flom.