Statsråden innviet fredag 16. mars nytt avansert forskningsutstyr for CEDREN: En ny forsøksrenne i Vassdragslaboratoriet på NTNU gjør det mulig å finne løsninger for mer variabel vannføring og kraftproduksjon i elver; og en ny bil med spesialutviklet fugleradar bidrar til miljøvennlig lokalisering av vindturbiner og kraftlinjer.
- Jeg er helt sikker på at det fremdeles er enorme muligheter knyttet til verdiskaping på norske naturressurser. Det er viktig at vi både sørger å være i front teknologisk, og at vi klarer å gjøre gode avveininger mellom bruk og vern, sa Borten Moe til CEDREN-lederne under åpningen.
Olje- og energiminister Ola Borten Moe innviet og testet CEDRENs nye avanserte forskningsutstyret. (se bilder nedenfor)
Se også Olje- ogenergidepartementets egen sak.
CEDREN-leder Atle Harby var meget fornøyd med å kunne vise fram noe av senterets kunnskapsproduksjon og miljødesign for fornybar energi. - Vi er svært glade for at statsråden retter blikket mot vår forskning. Vi produserer mye avgjørede kunnskap og miljødesign for det fremtidige energisystemet, sa Harby. Det nye utstyret gjør det mulig for oss å finne gode løsninger for det norske kraftsystemet – og gode alternativer for norsk fornybar kraft i det europeiske energisystemet.
CEDREN, som ledes av SINTEF, NINA og NTNU, har takket være ca 10 millioner kroner fra Forskningsrådet kunnet bygge utstyret. Vind og vann Fornybar energi vil de nærmeste tiårene bestå av hovedsakelig vind- og vannkraft. Norge har et unikt ressursgrunnlag og geografi for å utnytte denne kombinasjonen. - Når vinden blåser kan vi stenge vannkraftverkene eller bruke vindenergi til å pumpe vann opp i høyereliggende magasiner. Når det blir vindstille kan vi igjen øke vannkraftproduksjonen. Slik kan vannkraften brukes til å balansere både norsk og utenlandsk vindkraft, sier Harby. CEDRENs forskning retter sin innsats mot utviklingen av dette samspiller, både når det gjelder teknologi, natur, politikk og samfunn. – Moderne forskningsutstyr er avgjørende for kunne finne de gode løsningene i en tid med store endringer i energisystemene, sier CEDREN-lederen. Hurtige svingninger Med mer uregulerbar kraft, som vindkraft, i systemet oppstår behovet for hyppigere og større svingninger i vannføringen i elver og vannkraftverk. Den nye forsøksrenna i Vassdragslaboratoriet gjør det mulig å studere strømning, erosjon, sedimenttransport o.l. under nøyaktige betingelser, og inkluderer svært avansert måleutstyr for å registrere resultatene. - Her kan en studere virkning av endrede, mer variable vannføringsregimer i elver og vannveier for kraftverk, sier NTNU-professor og CEDREN-nestleder Ånund Killingtveit. Renna vil bli brukt i flere av doktorgradsprosjektene i CEDREN og etter hvert også i oppdragsprosjekter for energiselskap og forvaltning. Disse studiene gir avgjørende kunnskap både for teknologi som skal tåle større svingninger og for tilpasning til biologiske forhold i elva, f.eks. overfor laksefisk. Redder fugl Den bilmonterte fugleradaren på muliggjør kartlegging av fuglebevegelser døgnet og året rundt i alle slags vær- og lysforhold. - Bilen kan plasseres der kartleggingen trengs, og fugleradaren skal gi kunnskap til miljøvennlig lokalisering av vindturbiner og kraftlinjer, sier Kjetil Bevanger, CEDRENs nestleder fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Med radaren kan vi identifisere områder og perioder med høy fugleaktivitet og fugletrekk, og vi kan se hvilke faktorer som bidrar til økt kollisjonsrisiko mellom fugler og vindturbiner eller kraftlinjer. - Med denne radaren kan vi også teste konfliktreduserende tiltak, sier Bevanger.
Olje- og energiminister Ola Borten Moe avduker den nye vannrenna i NTNUs vassdragslaboratorium.Foto Øyvind Buljo/NTNU
Statsråd Ola Borten Moe får demonstrert den nye fuglaradarbilen av Roel May (t.v.) og Kjetil Bevanger (t.h.). Foto: Thor Nielsen