Det kan se ut til at fisk tåler raske endringer i vannføring bedre enn tidligere antatt. Driften av regulerte vassdrag kan tilpasses til beste både for energiproduksjonen og for miljøet i elva.
Tekst og foto: Atle Abelsen Det har vært en alminnelig forestilling om at fisken i våre vassdrag blir skadelidende når vannkraftverkene startes og stoppes hurtig, med påfølgende endringer i vannstand, selv om kraftprodusentene opererer innenfor reguleringsbestemmelsene. Hyppig start og stopp av vannkraftverk (effektkjøring) nødvendig for å produsere energi tilpasset variasjonen i sluttbrukers forbruksmønster. Effektkjøring har tiltatt de siste tiårene etter at energiloven ble innført tidlig på 1990-tallet, da den operative driften i større grad ble styrt av gjeldende kraftpris. Scenarier for framtida peker i retning av økt effektkjøring, både som følge av utveksling av elektrisitet med utlandet og innfasing av ikke-regulerbare kraftkilder som vindkraft i nettet. Spørsmålet er hvordan økosystemet i de regulerte vassdragene vil respondere på et endret kjøremønster. Noen frykter at dette vil forverre situasjonen i vassdrag som allerede er sterkt preget av vannkraftreguleringen. – Tidlige resultater fra våre studier tyder på at bildet er mer nyansert enn hva man tidligere har hatt en forestilling om, sier seniorforsker Tor Haakon Bakken ved SINTEF Energi AS. Han leder prosjektet EnviPEAK, et av delprosjektene i CEDREN som ser på nettopp effekten av effektkjøring på livet og miljøet i elvene. Prosjektet avsluttes i 2012, og skal munne ut i råd og anbefalinger til aktørene i energisektorene myndighetene.
Effekt om sommeren
Bakken peker på en studie som er gjennomført av NTNU ved hjelp av forsøksfasiliteter i finske Paltamo. Professor Ole Kristian Berg ved Institutt for biologi på NTNU har ledet forsøkene, som har pågått siden august 2010. Resultatene kan tyde på at fisken påvirkes i forskjellig grad om sommeren i forhold til om vinteren, noe som peker mot at vi må ta sesongmessige hensyn når anbefalinger om drift av vannkraftverkene gis. Stipendiat Michael Puffer ved NTNU har siden august 2010 gjort undersøkelser under kontrollerte forhold ved det finske laboratorieanlegget. Her ble fisken utsatt for stress som følge av kraftige variasjoner i vannstand og vannføring. Dette ble kontrollert opp mot en liknende gruppe fisk som ikke ble utsatt for samme raske endringer. Ved å måle blant annet fiskens vekst og kondisjon, kunne forskjellene mellom de to gruppene analyseres. – På vinteren kan vi ikke påvise at fisken er spesielt rammet av effektkjøring. Men om sommeren ser vi en viss effekt, dog ikke så mye som vi trodde på forhånd, sier Berg. For tidlig å konkludere
Han understreker at det fremdeles er for tidlig å komme med noen bombastiske konkusjoner, da laboratorieresultatene må verifiseres gjennom grundige studier i virkelige regulerte og uregulerte vassdrag. – Likevel gir disse laboratorieresultatene veldig gode indikasjoner på hvordan fisk opplever ytre påkjenninger. I laboratorieforsøk kontrollerer vi omgivelser for å eliminere parametere som ikke skal påvirke resultatet. Likevel er spesielt vinterresultatene usikre. Fisken har da en så lav metabolisme – den går nesten inn i en dvaletilstand – at det er svært vanskelig å fastslå nøyaktig hvilken påvirkning effektkjøring gir. Berg peker på anlegget i Paltamo som spesielt egnet til slike forsøk. Finnene har bygd opp seks identiske, parallelle elveløp, eller kanaler. På den måten kan de bruke flere av kanalene til å kjøre eksperimenter, mens andre kan fungere som referansekanaler. – Det finnes ikke noe tilsvarende andre steder i Norden. I Norge har vi to kanaler i Suldalslågen og to i Rogaland, men anlegget i Paltamo er langt mer effektivt. Stranding
Seniorforsker Tor Haakon Bakken ved SINTEF peker på at mange forhold spiller inn for å vurdere de mulige konsekvensene av økt effektkjøring, hvor stranding av fisk er en viktig dødelighetsfaktor som ikke er studert i forsøkene i Finland. Fra tidligere forskning i Norge og internasjonalt er det kjent at fisken, og andre organismer som lever i elva, kan bli fanget i små kulper eller på tørr grunn. – Man vet imidlertid for lite om hvor stor andel av fisken som overlever stranding, hvorfor noen fisk overlever og andre ikke, samt hvordan man kan designe operative kjøremønstre for å eliminere problemet. Det finnes enkelte tommelfingerregler, men disse er basert på et veldig lite sett av forsøk. De fanger heller ikke opp diversiteten av vassdrag, type regulering og fiskepopulasjoner. Bakken understreker at effektkjøring også påvirker andre forhold ved miljøet i elva. – Sammensetning av bunnforhold (bunnsubstrat) er veldig avgjørende for kvaliteten på leveforholdene i elva. Fisk og bunndyr har klare klar til hvordan elvebunnen og vannføring i ulike livsfaser. Dette virker blant annet inn på fiskens gyting. Laks og ørret har klare krav til bunnforholdene ved gyting. Det er viktig at vannføring er riktig når gyting inntreffer, slik at avkommet sikres «gode reder» som ikke tørrlegges når vannstanden går ned. Vi kan heller ikke lure fisken til å gyte under en effektbølge på steder som tørrlegges når produksjonen stanser. Bakken peker også på andre faktorer som påvirker økosystemet i elva. Variasjoner i vanntemperatur, nedbør og tilfang av mat spiller også inn. Noe av dette kan påvirkes av reguleringen, andre ting gjør det ikke. – Laboratorieforsøk, som de vi gjør i Finland, er nødvendige for å studere enkeltfaktorer. I tillegg er vi igang med å verifisere resultatene gjennom studier i virkelige elver. Råd og anbefalinger
EnviPEAK skal munne ut i et sett overordnede råd og anbefalinger til de regulerende myndigheter når nye vassdrag skal reguleres, og når gamle reguleringsbestemmelser skal revideres. EUs vanndirektiv vil også spille inn i dette arbeidet. – Det er viktig for oss at våre resultater blir kommunisert til regulantene og de bestemmende myndigheter i en form som gjør at de kan ta anbefalingene i bruk på en mest mulig effektiv måte, understreker Bakken. Et av de viktigste verktøyene blir iSalmon, en populasjonsmodell som tar for seg laksens totale livssyklus fra yngel, via perioden i havet til den vender tilbake til elva. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er i ferd med å utvikle og teste verktøyet sammen med forskningspartnerne i CEDREN. Dette vil bli sentralt for å kunne vurdere langtidsvirkningene av endret kjøremønster i regulerte vassdrag.
Kontaktperson i CEDREN: Tor Haakon Bakken, SINTEF
Forskere fra CEDREN i prosjektet EnviPEAK møtte representanter fra forvaltning og industri på et arbeidsseminar i Trondheim 22. juni.
Prosjektleder Tor Haakon Bakken er opptatt av å kommunisere prosjektets resultater med de regulerende myndighetene så effektivt som mulig.