Forskerteamet besøkte nylig vannmagasinet Sri Ram Sagar i Andrah Pradesh som forsyner de nærliggende områdene med drikkevann, irrigasjonsvann samtidig som anlegget produserer elektrisk kraft. Hensikten var å se nærmere på hvilke kriterier og hvilket beslutningsgrunnlag som ligger til grunn for fordelingen av vannet mellom de berørte sektorene idag og ved en framtidig klimaendring. Fordelingsmetodikken ”Building Block Method (BBM) for helhetlig vannfordeling ble introdusert, skapte stor interesse og tenkes anvendt i andre lignende vannfordelingssaker. Arbeidet er en del av prosjektet CLIMHYD der CEDREN også deltar med forskningsinnsats.Godavari og Sri Ram Sagar-prosjektet
Godavari vassdraget har et nedslagsfelt på hele 343,000 km² noe som tilsvarer mer enn Norges landareal. Sri Ram Sagar-prosjektet (SRSP) ligger i hovedløpet til Godavari og er et vannmagasin som ble påbegynt i 1964 og ferdigstilt på begynnelsen av 1980-tallet. Vannmagasinet benyttes til mange forskjellige formål og er følgelig et såkalt flerbruksmagasin, noe de aller fleste damanleggene globalt sett er. Fra Sri Ram Sager-magasinet hentes det ut drikkevann til omkringliggende befolkning, store landbruksarealer forsynes med irrigasjonsvann, industri sikres tilgang til prosessvann og det produseres periodevis elektrisitet gjennom et vannkraftanlegg med en installert kapasitet på 36 MW. Landbruket er den største forbrukeren av vann og forsynes gjennom 3 hovedkanaler, hvorav den ene er sammenkoblet med utløpet fra kraftverket. Drikkevann blir alltid prioritert
Den nasjonale indiske policy for vannfordeling er at drikkevann alltid skal ha førsteprioritet. Drikkevannsbehovene anses dessuten som vanskelige å redusere gjennom tekniske tiltak. Deretter prioriteres irrigasjonsvann, hvor særlig arealer med risdyrking krever enorme mengder vann. Ris er bøndenes foretrukne plantevekst da den forventede prisen pr dyrket arealenhet er høyest for dette produktet. Det er imidlertid et stort potensial for å effektivisere vannbruken i denne sektoren. Ved allokering av vann gjennom en av vanningskanalene produseres samtidig elektrisk kraft, men dette anses som et bi-produkt når de andre sektorene har fått de vannet de ønsker seg. Det tas ikke store hensyn til nedstrøms miljø og vann slippes forbi dammen kun i perioder hvor kapasiteten i magasinet overskrides. Byggeklossmetoden
Byggeklossmetoden (”building-block method”) er opprinnelig utviklet i Sør-Afrika for å fastsette miljøbasert vannføring. Prosjektet i India prøver ut metoden ved å inkludere langt flere interesser og samfunnsformål enn miljø. Metoden er enkel i natur ved at den introduserer en systematisk metodikk hvor de ulike sektorenes vannbehov fastsettes på månedsbasis. Dette kobles med tilgjengelig vann i våte, normale og tørre år, samt forventet hydrologisk situasjon når klimaendringene setter inn for fullt. Gjennom en workshop-basert prosess som skal ende i konsensus fordeles vannet mellom de ulike sektorene. Introduksjonen av metodikken i India, illustrert gjennom Sri Ram Sagar-prosjektet som pilot, vekket så stor interesse at et trenings og kapasitetsbyggingsenteret WALAMTARI i Andra Pradesh uttrykte at de ville utvikle en kursserie basert på metodikken. Den norske forskergruppen vil gjennom CLIMHYD prosjektet bistå med veiledningsmateriale. - Det er gledelig overraskende at så mange av de medvirkende på workshopen var så interesserte i byggeklossmetoden, sier seniorforsker ved SINTEF Energi AS og leder av CEDREN Atle Harby. Forsker Per Stålnacke fra Bioforsk mener at dette prosjektet er et godt bevis på at forskningsmetoder også kan brukes til å nå forvaltningsmål er. - Uavhengige forskningsbaserte resultater og en prosess som ledes av nøytrale forskere kan se ut være viktig i denne type fordelingsspørsmål, sier Stålnacke. Et endret klima vil endre vannresursforholdene
På workshopen i India presenterte forskergruppa også modellberegninger som beskriver forventet framtidig hydrologisk regime i Godavari-nedbørfeltet. En av de indiske prosjektdeltagerne, Dr. A.K Gosain fra IITD i Delhi, var ansvarlig for dette og konkluderte med at det vil bli mindre vann i den tørre perioden mens det forventes at den våte perioden (monsun-perioden) blir enda våtere. Dette vil gi nye utfordringer rundt fordelingen mellom de ulike sektorene. En mulig konsekvens av dette kan være avlingstap på opp mot 30% for både ris og mais, i følge en ikke-publisert rapport fra en av de involverte indiske partnerne i CLIMHYD. Forsker Tor Haakon Bakken ved SINTEF Energi As og CEDREN peker på at kampen om vannet blir tøffere og tøffere i mange regioner i verden framover. - Befolkningsvekst, økt levestandard og klimaendringer forsterker vannknapphet og det er helt nødvendig å forske fram effektive, rettferdige og fredelige måter for fordeling av vannressursene, sier Bakken. CLIMHYD-prosjektet
CLIMHYD er et fellesprosjekt mellom SINTEF, Bioforsk og 3 indiske partnere. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom INDNOR-programmet hvor hensikten er å stimulere til økt samarbeid mellom norske og indiske forskere. CEDREN deltar også med forskningsinnsats. CLIMHYD er et 1-årig prosjekt og avsluttes ved utløpet av 2011.