Tekst: Atle Abelsen

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har siden 2007 stått bak prosjektet BirdWind, som har studert virkningene på fuglelivet rundt Norges største vindpark på Smøla. Nå er sluttrapporten for prosjektet klar, og den konkluderer blant annet med at spesielt havørn og smølalirype har vært rammet av vindturbinenes vinger og tårn.

På den positive siden, har prosjektet avdekket at skadeomfanget i forhold til havørn trolig kan reduseres ved å stenge ned eller redusere driften av deler av vindparken på bestemte tider av sesongen.


Bør sette betingelser

Bevanger regner med at NVE som konsesjonsgiver vil utnytte resultatene fra prosjektet. – Når vi får kartlagt nøyaktig når og hvor de ulike fugleartene trekker, kan vi redusere risikoen for omfattende fugledød som følge av nye vindparketableringer til et akseptabelt nivå. Det krever blant annet at vi kan utvikle fugleradarer slik at de får stor nok presisjon.

På Smøla har Bevanger og hans kolleger i BirdWind 1-prosjektet benyttet det som formodentlig skulle være blant verdens beste fugleradar, fra en amerikansk produsent.

– Men den viste seg dessverre å ikke være så effektiv som forventet. Utfordringene består blant annet i å skille ut feilsignaler fra fugler på radarekkoet. Vi har bestilt en nederlandsk radar som er mer presis og som vi regner med vil gi ennå bedre data enn den amerikanske fugleradaren.
 

Smøla godt egnet

I BirdWind 1, som avrundes formelt med en stor internasjonal konferanse om vilt og vindkraft i Trondheim 2.–5. mai, har forskerne kartlagt grundig hvordan vindturbinene på Smøla har påvirket det lokale fuglelivet. Til tross for at hele 39 havørner og 47 smølaliryper med sikkerhet har funnet sitt endelikt i turbinbladene, vil Bevanger likevel hevde at Smøla faktisk er et godt egnet sted for å etablere en vindpark.

– Antallet døde fugl av de to artene er likevel høyt. Hvorvidt det har betydning for bestandsutviklingen på sikt, er fremdeles vanskelig å konkludere i forhold til, men så langt synes det ikke å være tilfelle. For andre arter er antallet forsvinnende lite. Smøla vindpark ligger faktisk ganske godt plassert i forhold til de store trekkrutene for fugl. Vi tror også at antall døde smølaliryper og havørner ville blitt kraftig redusert, bare ved å lokalisere vindturbinene til andre steder på øya.

Bevanger peker på nedstengning av enkeltturbiner som en mulighet til å redusere dødeligheten hos havørn. – Dødeligheten er størst i perioden mars til mai, spesielt når det er pent vær, forteller han. Heldigvis blåser det minst i godvær.

– Når vi kan identifisere de avgjørende risikofaktorene for at kollisjoner skal skje, kan vi også forutsi situasjoner med høy kollisjonsrisiko. Ved kortvarige nedstengninger av enkeltturbiner vil trolig heller ikke produksjonstapet bli uakseptabelt stort.


Stor variasjon

Bevanger understreker at forskjellige fuglearter har ulik adferd, syn og evne til å fly, noe som gjør det umulig å treffe tiltak som har generell effekt. Havørn er en svært dyktige flyger, og har godt syn. Men det kan hende at de likevel ikke ser turbinvingene i bevegelse på nært hold. En annen teori er at de ser turbinvingene, men utnytter oppdriften, eller at de rett og slett leker seg i turbulensen.

For smølalirypa er situasjonen en annen. Den er en hønsefugl, som verken ser spesielt godt, eller flyr bra. I motsetning til havørna, som tilsynelatende blir rammet av vingene, hender det ofte at rypa dør eller blir skadet ved at den rett og slett flyr inn i tårnet.

– Dette viser at det er vanskelig å iverksette tiltak som virker godt for alle typer fugl. Vi ønsker å prøve ut tiltak som farger og lys av forskjellige varianter for å holde fuglene unna. Men slike tiltak må også veies opp mot estetiske hensyn, sier Bevanger.


Unik

Det er uheldig at nettopp havørn og smølalirype er utsatt på Smøla. – Smølalirypa er Norges eneste endemiske fugleart, det vil si at den forekommer kun i dette geografiske området. Havørn er en stor, staselig rovfugl, som vekker sterke følelser hos folk. Vi har dessuten en internasjonal forpliktelse til å beskytte denne arten ettersom Norge forvalter majoriteten av den totale bestanden, og selv et fåtall døde individer vekker særdeles negative reaksjoner internasjonalt.

Smølalirypa er den eneste rypearten som ikke blir helt hvit om vinteren. Foto: Espen Lie Dahl

Jobber med videreføring

Nå ønsker forskerne å videreforedle denne kunnskapen til å kunne beregne hvordan fuglebestander ved framtidige vindparkanlegg skal kunne beskyttes. Men foreløpig mangler pengene.

– Vi fikk dessverre avslag fra Forskningsrådet på vår søknad om finansiering til BirdWind 2, forteller prosjektleder og seniorforsker Kjetil Bevanger hos NINA. Nå jobber vi med alternative finansieringskilder, og økt støtte fra de industrielle partnerne i prosjektet. Dette prosjektet har for gode utsikter til at det skal legges på hylla, understreker han.

Bevanger forteller at blant annet Forsvaret og Meteorologisk Institutt (MI) er interessert i et samarbeid for å kartlegge fuglenes hovedtrekkruter langs norskekysten vår og høst. De ønsker å se på om det er mulig å benytte data fra de store radaranleggene som Forsvaret og MI eier. Mer detaljert kunnskap om hvor og når det er størst trekkaktivitet hos fugl, kan ha betydning også for sikkerheten til så vel den sivile som den militære delen av flytrafikken.

BirdWind er et prosjekt i CEDREN, som er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), finansiert av Forskningsrådet og brukerpartnere.

BirdWinds sluttrapport: Pre- and post-construction studies of conflicts between birds and wind turbines in coastal Norway, Report on findings 2007-2010 (BirdWind)

Kontaktperson i CEDREN: Kjetil Bevanger, NINA

• 21 February 2011
• Number of views: 6567