Det lover godt for framtidig miljødesign av fornybar energi at så mange engasjerte og dyktige studenter har valgt å gjøre masterarbeidet sitt knyttet til CEDREN.
Det er hard konkurranse om de gode masterstudentene. CEDREN har vært heldig og hatt mange dyktige studenter som har bidratt til prosjektene. Ved utgangen av 2014 hadde 66 avsluttet, og flere er i gang. Her blir du kjent med noen av dem:
Christian Almestad jobber med vannbalansestudier i nedbørsfeltet Devoll i Albania, hvor Statkraft nå bygger ut to store vannkraftverk.Irrigasjon er en viktig del av vannbalansen i området, og det er konkurranse mellom irrigasjon og vannkraft. Almestad skal se på effekten av framtidige klimaendringer, og hvordan konkurransen om vannressursen vil kunne bli i framtiden gitt ulike scenarier for både klimaendringer og utvikling av irrigasjonssystemer i nedbørsfeltet. Gjennom hydrologisk modellering skal han simulere klimaendringer, samt hvordan design og drift av magasinene vil påvirke vannforbruket og vannmengden som er tilgjengelig for vanning, drikkevann og vannkraftproduksjon.
– Jeg har nettopp besøkt prosjektområdet og snakket med de lokale ingeniørene for å få informasjon til å bygge den hydrologiske modellen, og vil snart starte med simuleringene, forteller Almestad.
Ingunn Norang skal gjøre en investeringsanalyse av det planlagte pumpekraftverket Illvatn i Fortunvassdraget på Vestlandet, med spesielt fokus på lønnsomhet i balansemarkeder og systemtjenester.
Med mer variabel, uregulerbar fornybar kraftproduksjon i form av sol- og vindkraft, er fleksibel kraftproduksjon med mulighet for hurtig regulering nødvendig for å opprettholde balansen mellom produksjon og forbruk. For å opprettholde balansen i kraftnettet er også såkalte systemtjenester nødvendig. Pumpekraft har potensiale til hurtig regulering og levering av systemtjenester, men økt fleksibilitet krever ofte økt investeringskostnad. Norang vil undersøke det eksisterende og framtidige markedet for systemtjenester, og om de ekstra investeringene og operasjonskostnadene kan dekkes av ekstra inntekter fra systemtjenester.
Johan Kristofers har sammen med Statkraft undersøkt hvordan forholdene for laksen i Ljungan i Sverige kan bedres ved å bruke CEDRENs «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag».
Han fant at en av de mest åpenbare flaskehalsene er at det er forholdsvis lite gyteareal i Ljungan. Det er også lite skjul for laksen. Begge deler kan være et resultat av reduksjon i flomfrekvens og –størrelse, som igjen bidrar til økt sedimentasjon.
– For å bedre forholdene for laksen foreslo jeg rensing av substrat og utlegging av større stein, riving av en gammel mur som vil gjøre en sterkt strøm til et mer roligflytende dynamisk område og utlegging av gytegrus på strategiske områder, sier Kristofers.
Artikkelen ble først publisert på engelsk i Annual Report 2014.