Med teknikker som minner om kriminaletterforskning, gjør forskere det lettere å beregne hvor mye skogsfugl som kan tas ut ved bærekraftig jakt.
Det er ikke bare jegere og rovdyr som tar livet av orrfugl og storfugl. Mange av disse fuglene har også et ublidt møte med kraftledninger, og ender sine dager i linjetraseene.
- Det er en ekstra jeger der, i form av kraftlinjene som står og fanger fugler hele året, sier Kjetil Bevanger i NINA (Norsk institutt for Naturforskning).
Dette bør forvalterne ta høyde for når de skal fastsette hvor mange jaktkort som kan selges i området. Men hvordan kan de vite nøyaktig hvor mange fugler som blir drept av kraftedningene? Og hvor mye har det egentlig å si for verdien av et jaktterreng når en kraftledning blir lagt gjennom det?
Slike spørsmål har flere NINA-forskere knyttet til CEDREN - senter for miljøvennlig design av fornybar energi - bidratt til å finne svar på gjennom det nylig avsluttede CEDREN-prosjektet OPTIPOL. Prosjektet som helhet har sett på hvordan trasévalg og design av kraftledninger kan gjøres slik at det har minst mulig negativ påvirkning på fugler og pattedyr.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Flere skogsfugler ender sine dager i linjetraseene etter et ublidt møte med en kraftledning. Forskerne har beregnet hvor stor del av bestandene dette gjelder. Foto: Roger Meås / NINA
DNA-analyserer møkk
Med sporhund i linjetraseene
Den eneste effektive måten å kartlegge hvor mange fugler som har kollidert med kraftledninger på, er rett og slett å telle døde fugler i linjetraseene. For å bli mer effektive, skaffet forskerne seg en sporhund som de spesialtrente til formålet. Wachtelhunden Gaisa patruljerte en 7 km lang strekning langs en 300 kV kraftledning sammen med avdelingsingeniør Roger Meås i NINA gjennom hele treårsperioden med 1-2 ukers intervall.
Det var ikke alltid like lett å vite om forskjellige fjær og andre rester de fant stammet fra samme kollisjon, eller om det dreide seg om forskjellige f
ugler. Med DNA-analyser av fjærene eliminerte forskerne denne usikkerheten, og kunne beregne hvor stort innhogg i populasjonen kraftledningene bidro til.
- Da jeg tok doktorgraden for 20 år siden følte jeg at jeg hadde kommet så langt som mulig på dette området. Da fantes imidlertid ikke DNA-analyser og GIS. Disse verktøyene har revolusjonert forskning og individgjenkjenning, sier Kjetil Bevanger.
Det er ikke alltid lett å vite om forskjellige fjær og andre rester stammer fra samme kollisjon, eller om det dreier seg om forskjellige fugler. Med DNA-analyser av fjærene kan forskerne eliminere denne usikkerheten. Foto: Roger Meås / NINA
Viktig kunnskap når jaktuttaket skal settes
I området de undersøkte reduserte kollisjoner med kraftledningen bestanden av storfugl med 4-12% og orrfugl med 1-8% i perioden 2011-2013. Dette gjelder i et område på 2 kilometer ut fra kraftlinjen.
- I år med mye storfugl og orrfugl finner man flere som har kollidert med kraftlinjene enn i år med færre fugler. Dødelighetsprosenten ser ut til å være uavhengig av om det er mye eller lite fugl, forteller Henrik Brøseth.
Dette kommer på toppen av andre dødsårsaker, og må ikke glemmes når jaktuttaket i området skal settes.
- Hvis du får en kraftledning gjennom jaktterrenget må du ta hensyn til den økte dødeligheten som kraftlinjen utgjør om du vil forvalte skogsfuglen bærekraftig, slår Brøseth fast.
Rettsaker om kraftledninger i jaktterreng
- Det har vært flere rettsaker om erstatning knyttet til tap av verdi på jaktterreng på grunn av kraftledninger, forteller Kjetil Bevanger.
Norske domstoler har slått fast at kraftledninger tar livet av storfugl og orrfugl. Men på grunn av at det har manglet data på hvor mye bestanden blir negativt påvirket, har det likevel vært uenighet rundt hvorvidt netteier skal måtte betale erstatning til grunneier.
- Tidligere har en ikke hatt noen kunnskap om hvor mye av bestanden som kolliderer med kraftledningen. Ogndalen er et representativt område, og undersøkelsene er gjort over flere år. Derfor har studiet stor overføringsverdi også til andre områder med storfugl og orrfugl, avslutter Brøseth.
Kontaktpersoner:
Kjetil Bevanger, vitenskapelig rådgiver i NINAHenrik Brøseth, seniorforsker i NINA
Les mer i NINA Rapport 1012: Bevanger, K., Bartzke, G., Brøseth, H., Dahl, E.L., Gjershaug, J.O., Hanssen, F., Jacobsen, K.-O., Kleven, O., Kvaløy, P., May, R., Meås, R., Nygård, T., Refsnæs, S., Stokke, S. & Thomassen, J. 2014. Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives (OPTIPOL). Final Report; findings 2009 – 2014. - NINA Report 1014. 92 s.