Lie Dahl har vokst opp på Smøla, og har lenge vært interessert i havørn. Han tok mastergraden sin på samme tema, noe som har ført til at han har en lang dataserie med data om havørnbestanden på Smøla. Det har gitt en unik mulighet til å forske på hvordan vindparker påvirker havørn. Fra 2006 inkluderer overvåkningen DNA-profiler.

- Havørn skifter fjør hvert år, og jeg har besøkt reirene hvert år og samlet fjør for DNA-analyser. I tillegg har jeg nappet fjør fra unger. Dette danner grunnlag for et kartotek over havørnbestanden, forklarer Lie Dahl.

Dersom en havørn har kollidert, kan den DNA-matches med kartoteket for å finne ut hvor denne havørnen har leveområdet sitt. Og når Lie Dahl besøker et reir, kan han bruke DNA-kartoteket til å se om det er den samme havørnen som okkuperer reiret som året før. 

- Havørnene er stedfaste og monogame. Det betyr at dersom det ikke er den samme havørnen som året før i reiret, har den forrige sannsynligvis dødd, forklarer han.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Espen Lie Dahl undersøker en havørnunge. Størrelsen på stjert, nebb og føtter brukes for å finne ut alder og kjønn på en havørnunge.
 

Færre havørn i vindparken, flere utenfor

På Smøla som helhet er antallet havørnpar stabilt med rundt 50 par, mens i vindparken har antallet gått tilbake fra 10-12 par til fire. 

- Vindparken reduserer overlevelsen blant de voksne, men det skjer først og fremst innenfor en radius på 5 kilometer fra vindparken, forklarer Lie Dahl.

Havørn blir ikke voksne før de er fem år, og de lever lenge. For en voksen havørn er overlevelsen normalt hele 96 % fra år til år. Med vindkraft synker overlevelsen til 94 % fra år til år. 

- En av tre voksne havørn som dør i nærheten av vindparken, dør på grunn av kollisjoner, utdyper Lie Dahl. 

Også produksjonen av unger blir påvirket, men bare innenfor en radius på én kilometer fra vindparken.

- Tidligere undersøkelser av effekter på havørn har ofte kun målt effekten på reproduksjon, som er lettere å måle. Men dødelighet er viktigere, og har effekt lenger unna.

Forskningen til Lie Dahl har resultert i en modell som sier hvordan populasjonen vil utvikle seg. Innenfor 5 km fra vindparken vil den minke, men utenfor vil den fortsatt vokse. Med andre ord bør vindparker bør ligge minst fem kilometer unna viktige hekkeområder for havørn, påpeker han.

- Havørn har det bra i Norge, men det er smart å ta lærdom av dette ved utbygging, sier Lie Dahl.

Statkraft er glad for at resultatene ikke er verre enn de er.

- Det er mange myter rundt vindparken, som at den slakter havørn for fote. Bidraget til Espen er viktig for å bidra til saklighet i diskusjoner, sier Iuell. 

Mulig utvikling av vindparken på Smøla

Statkraft vurderer nå om det er lønnsomt å fornye vindparken på Smøla. Det avhenger både av om de kan få benyttet seg av grønne sertifikater, av strømpriser og av tilgjengelig teknologi.

- Hvis det blir noe av en fornyelse, vil vi bruke det som er av resultater fra BirdWind og oppfølgende prosjekter, som Espen og andre har bidratt til. Resultatene har stor betydning for oss videre, sier Iuell.

BirdWind og oppfølgerprosjektet INTACT bidrar til sammen med kunnskap om både hvor havørn og andre fugler beveger seg langs kysten og tiltak for å unngå kollisjoner. Avbøtende tiltak kan for eksempel være å øke synligheten av turbinene ved å male rotorbladene svarte, bruke laser eller UV-lys. Lie Dahl er også involvert i denne forskningen.

- Vi har fått mye interessant informasjon fra disse forskningsprosjektene. Det vi jobber med nå er hva vi kan gjøre med dette. Vi vil prøve å minimere det økologiske fotavtrykket vårt, konkluderer Iuell.

Havørn i vindparken på Smøla. Foto: Espen Lie Dahl.