Tyrkia har ambisjoner om å utnytte vannressursene sine maksimalt til vanning og vannkraftproduksjon det kommende tiåret. Men klimaendringer og mer jordvanning kan gi betydelig reduksjon i tilgjengelig vann.
Problemstillinger rundt vannforbruk ved vannkraftproduksjon ble satt på agendaen av CEDREN-forsker Tor Haakon Bakken (SINTEF) da NNCOLD avholdt årets fagseminar forrige uke. En ny studie i Tyrkia belyser hvordan klimaendringer og annen vannbruk påvirker vannkraftpotensialet i framtiden.
Resultatene fra nedbørfeltet i Kizilirmak i Tyrkia viser ganske dramatiske reduksjoner i vannføringen i elva etter hvert som klimaendringene begynner å virke og utbyggingen av jordvanning fortsetter. Resultatene baserer seg i stor grad på en mastergrad utført av Jørgen Melhuus Rugelbak (IVM, NTNU).
Framtidsanalysene er basert på IPCC sine seneste klimascenarier fra 2013. Et ganske moderat utslippscenarie (RCP4.5) antyder reduksjon i nedbør i størrelsesorden 5-10 % fra i dag fram til 2100, samt en økning i temperaturen på 2-3 grader. Nedbørfeltet er samtidig et viktig jordbruksområde i Tyrkia, og økt produksjon vil øke behovet for jordvanning. Fordampningen er høy og det aller meste av nedbøren forsvinner direkte opp i atmosfæren slik at andelen av nedbør som gir avrenning er mye mindre enn i Norge.
- Vannføringen i elva er derfor veldig følsom for reduksjon i nedbør og våre resultater viser betydelige reduksjoner i vann tilgjengelig for vannkraftproduksjon, forklarer Bakken.
I IPCCs spesialrapport om fornybar energi ble de ulike fornybarteknologiene rangert ut fra en rekke kriterier, deriblant vannforbruk. Et viktig og underkommunisert poeng når det er snakk om fordamping av vann fra vannmagasiner er imidlertid at veldig få reservoarer i verden der vannkraft er det eneste formålet, eller hovedformålet, ligger i områder med vannknapphet, målt etter Falkenmarks indikatorer. I tørre områder i verden vil vannkraftproduksjon gjerne foregå fra flerbruksmagasiner, der en vel så viktig funksjon er vanning og vannforsyning.
- Høyt vannforbruk kan observeres i tørre områder, men det er også her reservoarene trengs mest, i følge Bakken.
Konkurranse om vann mellom vannkraftproduksjon og vanning, samt effekten av klimaendringer og vanning vil redusere tilgjengelige vannressurser for vannkraftproduksjon. Det er derfor nødvendig med en helhetlig vurdering av vannressursene for å kunne planlegge framtidig kraftproduksjon på mellomlang og lang sikt.
Mer detaljerte resultater fra arbeidene til Jørgen Melhuus Rugelbak og Tor Haakon Bakken vil bli presentert på den internasjonale ICOLD-kongressen som skal arrangeres i Stavanger i juni 2015.
Ånund Killingtveit og Knut Alfredsen (CEDREN/NTNU) var også innledere på fagseminaret, og hele programmet kan du se her.