Kronikken er skrevet av Magnus Korpås og Ånund Killingtveit, og først publisert i Adressa 3.juni 2015.
FNs klimapanel lanserte sin femte hovedrapport før jul. Der stadfester panelet at det er ekstremt sannsynlig at menneskeskapte klimagassutslipp har forårsaket over halvparten av den observerte temperaturøkningen de siste seksti år.
Uten tiltak for å få ned klimagassutslippene, øker sannsynligheten for alvorlige og irreversible påvirkninger på miljø og samfunn.
EU leder an i satsingen på fornybar energi. I rapporten legger panelet stor vekt på hva som må til for å unngå de verste konsekvensene. Dette vil si hvordan vi skal klare å holde den globale temperaturøkningen på under 2 °C frem mot år 2100. I flertallet av disse scenariene må andelen av verdens (tilnærmet) utslippsfrie kraftproduksjon øke fra dagens 30 prosent til over 80 prosent innen år 2050.
Disse funnene er en bekreftelse på at EUs energipolitikk er på rett spor. For å oppnå EUs mål om et lavkarbonsamfunn innen 2050, kreves en fornybarandel i kraftproduksjonen på mellom 65 prosent og 96 prosent. Dette avhenger av hvilket av kommisjonens scenarier som legges til grunn. Elektrisitet som energibærer kommer til å spille en stadig større rolle og erstatte andre energibærere både innen oppvarming, kjøling og transport.
Tilstrekkelig fleksibel kraft blir en utfordring.Når store deler av kraftforsyningen i Europa skal bli dekket av vind- og solkraft, blir deres varierende produksjon en utfordring våre europeiske venner må hanskes med. Det er ikke tilstrekkelig å høste energien når vinden blåser og solen skinner. De må også ha kapasitet tilgjengelig for å dekke sitt kraftbehov på vindstille og overskyede dager.
Heldigvis finnes det mange gode løsninger som kan bidra til å matche forbruk og produksjon i et kraftsystem dominert av sol- og vindkraft. Noen av disse løsningene er tilgjengelig i stor skala allerede i dag, mens andre kan betraktes som lovende fremtidige konsepter. Økt utnyttelse av det norske vannkraftsystemet tilhører den første kategorien. Ved å øke effekten på vannkraftverkene kan vi tilby mer kraft når behovet er der. Når det er overskudd av vind og sol så kan vi holde igjen vannet, og på den måten lagre energien på en effektiv måte. Ytterligere fleksibilitet oppnår vi ved å bygge ut pumpekraftverk mellom eksisterende magasiner.
Mer effekt- og pumpekraftkapasitet er mulig og nødvendig. I et forprosjekt gjennomført i forskningssenteret Cedren har flere mulige effekt- og pumpekraftutvidelser i Sør-Norge blitt identifisert, som samlet vil gi en kapasitetsøkning på 20 000 MW. For alle kraftverkene, inkludert pumpekraftverkene, er det snakk om å utnytte eksisterende magasiner, uten å måtte lage nye demninger eller gjøre andre større naturinngrep. Den samlede vannkraftkapasiteten i Norge i dag er i overkant av 30 000 MW. Mange av kraftstasjonene begynner uansett å dra på årene, og må moderniseres om ikke lenge. Da er det viktig at kraftverkene samtidig tilpasses en framtidig bruk med mer behov for kapasitet og pumpekraft, som naturlig nok er forskjellig fra det de ble bygget for. De foreslåtte nye utbyggingene vil ikke føre til økt kraftproduksjon samlet sett, siden nedbøren neppe lar seg påvirke av at det bygges nye tunneler og kraftstasjoner. Det de derimot bidrar til, er å gjøre mer kraft tilgjengelig når det er mest behov for den. Samtidig som vi tar vare på overskuddskraften. Og denne ekstra fleksibiliteten vil bli salgbar vare i et fornybart Europa.
For å kunne selge fleksibel vannkraft til trengende europeere, må kraftnettene knyttes tettere sammen. Statnett fikk nylig konsesjon for to nye utenlandskabler på 1400 MW hver, en til Tyskland og en til Storbritannia. Dette er et viktig skritt på veien. Selv om det i dag er overkapasitet på kraftproduksjon i EU, forventer det internasjonale energibyrået (IEA) at rundt 150 000 MW termisk kraft (gass-, kull og kjernekraft) vil bli faset ut innen år 2035 på grunn av levealder. IEA estimerer samtidig at det trengs 100 000 MW ny termisk kraft i EU for å sikre tilstrekkelig tilgjengelig kapasitet for å dekke forbruket når det er mangel på vind og sol.
Norsk vannkraft blir attraktiv vare i Europa.I en ny studie som i disse dager blir offentliggjort på den europeiske kraftmarkedskonferansen EEM 2015 (www.eem15.com), har vi regnet på kostnadene for å bygge ut ny fleksibel kraft i et fremtidig Europa dominert av vind og sol. For at norsk vannkraft skal kunne «balansere» store mengder vind og sol på kontinentet, må det betydelige investeringer til i kabler, nett og kraftstasjoner. Tross disse ekstra kostnadene, kommer fleksibilitetsutvidelser i norsk vannkraft gunstig ut sammenlignet med kostnadene for fleksibel gasskraft på kontinentet. Dette skyldes i hovedsak lave driftskostnader, lang levetid, god reguleringsgrad og høy virkningsgrad.
Selv om vi ser at de nye utvidelsene kan være til det beste for samfunnet, så er vi klar over at avstanden kan være stor derfra til tunge investeringsbeslutninger. Rammebetingelsene for utbyggerne må være forutsigbare og norsk vannkraft må sikres full tilgang til de europeiske kraftmarkedene. De to viktigste forutsetningene er at politikerne endelig tar klimapanelets advarsler på alvor, og at EU står fast på sine klima- og fornybarmål frem mot 2050. Gjør de det, kan Norge spille en betydelig rolle i å realisere et europeisk lavkarbonsamfunn, og samtidig tjene penger på det. Hvis vi vil.