Politiske føringer er nesten fraværende når Statnett planlegger å bygge ut Sentralnettet. Folk er generelt positive til nettutbyggingen, men vet lite om nettet og aktørene.
Det norske Sentralnettet er under sterk utvikling. Fram til 2020 skal Statnett investere nærmere fem milliarder kroner årlig i nye traséprosjekter. Denne utviklingen har politikerne hittil vært lite involvert i. Det er snarere behovet for forsyningssikkerhet enn politisk forankring som legger føringer for utviklingen.
Politisk nøytrale beslutninger
– Statnett kan ikke gjøre annet enn å ta nødvendige beslutninger om nettutviklingen på et så politisk nøytralt grunnlag som mulig, så lenge politikerne ikke setter føringer for dem, understreker forskningsleder Ole Andreas Brekke ved UNI Rokkansenteret. Sammen med kollegaen Hogne Lerøy Sataøen er han i ferd med å sluttføre en sammenliknende studie av nettutviklingsregimet i Norge i forhold til Sverige og Storbritannia.
Resultatene fra studien, som utgjør arbeidspakke 1 i CEDREN-prosjektet SusGrid, ble imidlertid presentert for de øvrige deltakerne og interessentene i prosjektet under brukermøtet i Bergen 8. mars. Brekke og Sataøen har brukt Sverige og Storbritannia som «kontrastvæske» for å finne fram til trekk knyttet til plan- og konsesjonsprosesser i Norge. De mest slående resultatene av studien er knyttet til en manglende politisk forankring av nettutviklingen i Norge.
– Det får mange konsekvenser. For det første får man en løsere kopling mellom plannivåene. Det blir liten sammenheng mellom lokale energiutredninger, regionale kraftsystemutredninger og Statnetts nettutviklingsplan. Disse bør integreres bedre. I tillegg viser protestene i hardangersaken at utviklingen av de forskjellige nettnivåene må ses i sammenheng.
Legitimitetsproblem
Brekke peker også på legitimitetsproblemet som oppstår fordi det er vanskeligere å formidle kraftsystemorienterte beslutninger enn politiske beslutninger. – I tillegg blir så godt som alle saker som gjelder utbygging av Sentralnettet anket. Vi får da en situasjon der mange aktører velger å vente med å involvere seg før de får muligheten for å anke NVEs avgjørelse inn for klageinstansen i OED. Det viser seg at det er da de viktigste avgjørelsene fattes. Dette bidrar til å forlenge og fordyre utbyggingsprosessene.
Til sammenlikning har svenskene og britene en sterkere politisk forankring. Det vil si at det er klarere at nettutviklingen skal støtte opp under politiske mål, som for eksempel mer fornybar kraftproduksjon inn på nettet, eller lokal næringsutvikling. Britene har dessuten en sterkere sentralisert prosess og et generelt mye svakere lokalpolitisk plan. Svenskene på sin side involverer länsstyrelsen, tilsvarende fylkesmannen i Norge, tidlig i prosessene.
Brekke kan ikke si om dette bidrar til å senke konfliktnivået eller korte ned gjennomføringstiden. – Men i Sverige blir i hvert fall aktørene på regionalt nivå invitert inn i prosessen på et tidligere stadium. I Norge kan man vurdere om tidlig involvering kan skje på bakgrunn av lokale behov og en mulig gevinst for å veie opp de utgiftene kommunene blir påført ved en sentralnettstrase, sier Brekke
Han understreker at den ferske nettmeldingen som ble lagt fram rett før SusGrids brukermøte kan ha føringer som peker mer i retning av en tidlig politisk involvering. Men dette ser ut til å gjelde først og fremst på nasjonalt nivå. Koblingen til lokale behov er mindre tydeliggjort, mens økonomiske kompensasjonsordninger til lokalsamfunn for de ulemper som nettutbyggingen medfører, avvises. Meldingen skal uansett behandles av Stortinget – forhåpentligvis før sommeren.
Positive til nett
I arbeidspakke 2 har Øystein Aas, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), funnet at nordmenn generelt er positive til nettutbygging. Men den jevne mann og kvinne har lite kunnskap om nett og nettaktørene.
Aas har stått bak en spørreundersøkelse denne vinteren som undersøker befolkningens kunnskap og holdninger til høyspent kraftnett, og nordmenns kunnskaper og holdninger til høyspent kraftlinjer. Under brukermøtet i Bergen 8. mars presenterte han at befolkningen uttrykker forståelse og aksept for at høyspent kraftnett er en nødvendig del av samfunnets infrastruktur.
Samtidig rapporterer de liten kjennskap til nett og nettsystemet, og til Statnett. På spørsmål om hvordan folk vil stille seg til en ny høyspentledning i nærheten av der de bor, er holdningen gjennomsnittlig nøytral, og med omtrent like mange som ville akseptere det som de som ikke ville akseptere det.
Avbøtende tiltak
– Undersøkelsen så også nærmere på folks syn på avbøtende tiltak, og i hvilken grad ulike tiltak kunne gjøre dem mer akseptable, sier Aas. Ikke uventet var kabling (i sjøen eller under bakken) et tiltak som ville øke aksepten.
– Interessant nok kom også gjennomtenkte og gode trasevalg opp som effektivt tiltak, særlig dersom en greier å finne løsninger som velger traseer i nærheten av annen infrastruktur, som veier, jernbaner, eksisterende linjer, vekk fra boområder, skoler og barnehager og verdifulle landskap. Nordmenn betrakter planprosessene omkring etablering av nye høyspentlinjer som en nokså sentralisert prosess styrt av kraftbransjen og energimyndighetene, med små muligheter for lokalt berørte til å innvirke på prosessen.
Aas viser til en sammenlignbar undersøkelse som samtidig ble gjennomført i Storbritannia. Befolkningen her var mer negative til kraftlinjer og uttrykte mindre forståelse for dem enn den norske.
– Undersøkelsen viser at det er en grunnleggende forståelse for at samfunnet trenger kraftnett, men at folks kunnskap er lav. Mer informasjon og bedre planprosesser som i større grad evner å involvere lokale interesser, kan bidra til mer bærekraftige og mindre konfliktfylt nettutvikling.
SusGrid vil arbeide videre med dataene fra undersøkelsen, blant annet for å studere om det er forskjeller mellom ulike gruppers syn og holdninger. Dataene fra arbeidspakke 2, sammen med funn i dokumentasjonen av nettutviklingsregimene, vil også brukes som referanse i planlagte kasusstudier i utvalgte regioner.
Kontaktperson i SusGrid/CEDREN: Audun Ruud
Tekst og foto: Atle Abelsen