Naturvernforbundet, NVE, DN og industripartnerne ga forskerne i CEDREN mye å tygge på i seminaret etter generalforsamlingen 13. april. Spesielt effektbalanse og pumpekraft er følsomme tema.
Et skrekkscenario for Naturvernforbundet er utbygging av 30.000 MW balansekraft i Norge. Da trengs anslagsvis 25 nye 420 kV luftlinjer mot utlandet og en kraftig styrking av linjenettet ellers i landet. De vil ifølge Naturvernforbundet bety store naturinngrep der kraftlinjene bygges.
Tekst Claude R. Olsen
– Jeg er ikke prinsipiell motstander av balansekraft, men vi trenger svar på mange grunnleggende spørsmål om miljøvrikningen av effektkjøring og kraftutveksling mot Europa. Jeg føler man har hoppet raskt på norsk pumpekraft ut fra et forretningsmessig synspunkt snarere enn et klimamessig, sier Mads Løkeland som er nestleder i Sør-Trøndelag avdeling av Naturvernforbundet. Han har selv en fortid i kraftbransjen.
Spørsmålslisten er lang:
– Norge ser mest på utbygging av fornybar energi og CO2-fangst, men lite på energieffektivisering. Energieffektivisering er det billigste vi kan gjøre for å få frigjort et kraftoverskudd, sier Løkeland som også stiller spørsmålstegn ved behovet for norsk pumpekraft på kontinentet.
For eksempel har Tyskland storstilt satsing på trykklagring som et reelt alternativ i visjonen om en karbonfri energiforsyning i 2050, men det vil koste mye mer enn å kjøpe balansekraft fra Norge.
Leder av CEDREN Atle Harby lover at forskningen i CEDREN skal gi svar på mange av Naturvernforbundets spørsmål.
– Dette er noe av det vi skal forske på. Men jeg tror vi trenger alle virkemidlene energieffektivisering, trykkluft, smarte nett, havvind, solkraft og balansekraft for å fase ut fossil energi, sier han.
Endrer pumpekraftverk
Kraftaktørene selv tar en tenkepause for å finne den rette forretningsmodellen for pumpekraft. Sira-Kvina kraftselskap sendte den første søknaden om å få bygge pumpekraftverk allerede i 2007. Nå er den trukket tilbake.
Det betyr at NVE i øyeblikket ikke har noen søknader om pumpekraft til tross for mye diskusjon politisk og i mediene om balansekraft.
– Den største utfordringen for pumpekraft blir at den må produsere i lengre tid, for eksempel når det er vindstille i tre dager. Vi har ikke sett noen slik prosjekter til nå, sier avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE.
– Vi var nok for tidlig ute med søknaden. Nå får vi mer tid til å tenke oss om, sier administrerende direktør Gaute Tjørhom i Sira-Kvina kraftselskap.
En viktig faktor for å trekke tilbake søknaden er nye vurderinger av bruksmønsteret for et pumpekraftverk. De opprinnelig planene bygde på et marked der behovet skiftet mellom dag og natt. Disse svingningene later det til at EU greier å dekke selv. Derimot er behovet stort for å levere balansekraft i lengre perioder av gangen, typisk noen dager når vindturbinene står stille. Sira-Kvina kraftselskap ser nå på hvordan magasiner og turbiner skal utformes for å dekke et slikt behov.
Kommentarer om CEDREN
– Vi ønsker at CEDREN skal gi oss forvaltningsrelevant kunnskap og at kunnskapen publiseres og gjøres tilgjengelig, sier seksjonssjef Reidar Dahl i Direktoratet for naturforvalting.
– Kunnskap er veldig viktig for oss. Dette er et felt der det er behov for å ha kunnskap om andre sider enn de tekniske. I tillegg er det viktig å bygge opp tillit, sier prosjektutvikler Sverre Øvrevik i Agder Energi.
– Vi ser allerede resultater som er nyttige for oss når vi skal rehabilitere vassdraget Kvina som lakseelv, sier Gaute Tjørhom i Sira-Kvina kraftselskap.
Sveip gjennom syv prosjekter
CEDREN har allerede mange resultater å vise til og deltakeren fikk noen smakebiter fra forskningsaktivitetene i BirdWind, EnviDORR, HydroPEAK, EnviPEAK, GOVREP, OPTIPOL, scenarier og Case Hardanger.
Les mer om prosjektene:
I et delprosjekt til EnviPEAK studerer CEDREN-forskerne hva som skjer i elvene ved effektkjøring. De følger tre bølger når vannføringen kjøres opp og når den kjøres ned: Selve vannføringen, temperaturen og vannspeilet under bakken. Det siste er viktig for om små organismer overlever periodene der elvebunnen er tørrlagt. De praktiske forsøkene gjøres i Nidelva og Lundesokna.
– Simuleringsmodellene vi har utviklet samsvarer veldig godt med virkeligheten, sier prosjektleder Knut Alfredsen som er professor ved NTNU.