Tekst: Atle Abelsen
Ledende forskningsmiljøer i Storbritannia og Norge har tatt initiativet til å bringe sammen de viktigste aktørene i en utvikling mot et supernett mellom landene rundt Nordsjøen.
I løpet av et fortettet arbeidsseminar over en hel og to halve dager i London forrige uke fikk regulatorer, TSO-er, industri og forskere klarlagt hvilke utfordringer som ligger i et framtidig samarbeid om nettutviklingen, og hvilke barrierer som må forseres.
– I dette arbeidet tror vi forskernes bidrag er essensielt, sier forskningsjef Petter Støa ved SINTEF Energi. Han har for tiden permisjon fra SINTEF for en forskerstilling ved Brunel University i London, som er blant de ledende i Storbritannia på dette området.
– Forskere kan blant annet bidra til å kvalitetssikre forslag og sikre at prosessen går så hurtig og effektivt som mulig fram mot et ønsket resultat.
Supernettet i Nordsjøen er et viktig element i europeernes storstilte planer om gigantiske vindkraftutbygginger, spesielt offshore. De trenger også overføring av store mengder balansekraft, i all hovedsak fra Norge.
Forskjeller
Sentrale deltakere ved seminaret påpekte forskjellene i de norske og de britiske reguleringsbestemmelsene. I Norge venter regulatoren på en politisk beslutning om å investere i et supernett. I Storbritannia er reguleringsbestemmelsene for en stor del på plass.
Britenes forretningsmodell for et supernett er basert på behovet for å overføre store mengder fornybar energi, mens Norges modell er basert på eksport av balansekraft og import av billig, europeisk overskuddskraft.
Norge og Storbritannia deler behovet for leveringssikkerhet, å sikre arbeidskraft og rimelig kraft til husholdningene og ikke minst felles ambisiøse mål om å redusere utslippene av klimagasser.
Utfordringer
Det står flere utfordringer i kø før et ferdig «sjøkart» («road map») for et supernett kan være ferdig: De tidlige investeringene bør ikke sette premisser for en sub-optimal nettutvikling, det må etableres et klima for investeringer i den betydelige størrelsesorden det kan bli snakk om her, allmenheten må akseptere de offentlige bidragene og ikke minst må man få til en overnasjonal koordinering av investeringene.
I tillegg må politiske, regulative, markedsmessige og tekniske betingelser også harmoniseres i tilstrekkelig grad. Skal supernettet reguleres av en «superregulator» eller i et samarbeid mellom de berørte statenes nasjonale regulatorer? Rollene til investorer og tredjepartsinvestorer må dessuten avklares.
Dokument
Støa er godt fornøyd med utkommet av seminaret, og er sammen med sine kolleger i ferd med å utarbeide et dokument som skal overleveres andre europeiske instanser som jobber innenfor det samme feltet.
Dette gjelder blant annet «North Seas Countries Offshore Grid Initiative», et europeisk, politisk initiativ fra alle lendene rundt nordsjøen som skal jobbe fram det politiske, juridiske og markedsmessige grunnlaget for et felles supernett i Nordsjøen. Også det europeiske forskningsinitiativet EERA og den europeiske nettorganisasjonen ENTSO, samt EU-organene DG Energy og DG Reseach.
– Det er nå viktig å få spredt våre innspill og konkusjoner så alle de europeiske initiativene på forskjellige plan får samordnet seg, understreker Støa. Et av tiltakene vil bli å arrangere et felles arbeidsseminar til høsten med flere av de nevnte instansene til stede.
SINTEF og NTNU ved FME-ene CEDREN og NOWITECH var ansvarlige for arbeidsseminaret i London sammen med Brunel University i London og UK ERC (UK Energy Research Centre). Vi kommer med mer når presentasjonene fra seminaret er frigitt.
Bilder fra konferansen kan lastes ned til fritt bruk fra http://www.flickr.com/photos/64178882@N02.