Forskere fra NTNU, SINTEF og Norsk institutt for naturforskning (NINA) jobber sammen med rumenske kolleger for å restaurere et unikt våtmarksområde i Donau-deltaet i Romania. CEDREN bidrar med kunnskap og erfaringer.
- Våtmarksområdene i Donau-deltaet har et rikt dyre- og planteliv. Dessverre har menneskelig aktivitet som kraftproduksjon, flomsikring og omgjøring av flomsoner til jordbruksareal gjort at vannstanden i Donau har endret seg. Det skaper problemer for fisk og fugl i våtmarksområdene. De er nemlig avhengig av at vannet stiger og synker passe mye og til riktig tid for at de skal finne mat og passende habitater, sier forsker og prosjektleder ved SINTEF, Peggy Zinke.
Sammen med forskere fra NINA og NTNU i Norge og Universitetet i Galati og naturparkforvaltere i Romania deltar hun i prosjektet Restoration of the aquatic and terrestrial ecosystems complex, from Fundu Mare Island, part of the Small Wetland of Braila
Kart over øya Fundu Mare i Donau. Figur: Peggy Zinke/SINTEF
Målet med prosjektet er foreslå løsninger som skal sikre at vannstanden på øya Fundu Mare i Donau blir mer stabil.
- Dyre- og plantelivet på Fundu Mare er tilpasset at øya oversvømmes av Donau hver vår. Det vi vurderer er praktiske tiltak som for eksempel å bygge regulerbare demninger, slik at vannstanden i innsjøene på øya blir mer stabil og tilpasset behovene til fugl og fisk i området, sier Zinke.
Prosjektet er finansiert over EØS-midlene og skal etter planen være ferdig i begynnelsen av 2017.
Naturparken «Balta Mica a Brailei» (Small Wetland of Braila) ligger cirka 200 km fra der Donau munner ut Svartehavet. Naturparken inkluderer selve elva og øyene som den har dannet. Fundu Mare er én av øyene i parken.
Våtmarksområdene på Fundu Mare har et rikt fugleliv, som er tilpasset at øya oversvømmes av Donau hvert år. Foto: Jan Ove Gjershaug/NINA
Vannstanden i Donau varierer naturlig gjennom sesongen. Det gjør blant annet at våtmarksområdene på Fundu Mare står under vann deler av året. Med menneskelig aktivitet har mange av våtmarksområdene langs Donau forsvunnet. Våtmarksområdet på Fundu Mare er et av de siste som er igjen.
- Det er registrert 24 fiskearter i Fundu Mare. I 2015 ble det registrert 106 fuglearter på øya. Av disse var det ni arter kolonihekkende vannfugler, som skarv, hegre og ibis. Bestanden og ungeproduksjonen av disse artene varierer mye fra år til år avhengig av vannstanden i innsjøene på Fundu Mare, forteller forsker Jan Ove Gjershaug fra NINA.
I 2012 ble det bygget en demning på Fundu Mare for å hindre at vannet sank for tidlig. Nå jobbes det med permanente og fleksible løsninger. Foto: Jan Ove Gjershaug
De rumenske forskerne har kartlagt øya ved hjelp av drone. Forskere fra SINTEF Energi har undersøkt de hydrologiske forholdene og forskerne fra NINA har kartlagt fisk og fugl. I mai var alle forskere i prosjektet samlet til workshop i Trondheim. På programmet sto også et seminar i regi av forskningssenteret CEDREN.
Professor Florin Nedelcut fra Universitetet i Galati Romania var fornøyd med seminaret. - CEDREN-seminaret var en perfekt ramme for arbeidet med prosjektet. Bidragene fra CEDREN-forskerne og de andre foredragsholderne var veldig verdifulle.
- CEDREN har utviklet metodikk for finne gode miljøløsninger i norske vassdrag, men vi ønsker også å se om metodikk og kunnskap kan anvendes internasjonalt. I Romania har våtmarksområdene i den sterkt regulerte Donau endret seg som følge av menneskelig påvirkning. Vi tror at metodikk og kunnskap fra CEDREN kan bidra til å finne gode løsninger for restaurering av våtmarksområdet på Fundu Mare, sier leder for CEDREN, Atle Harby.
Presentasjoner fra workshopen: