- En stor del av energiforbruket i en bolig går til oppvarming av vann, men mye av denne energien forsvinner rett ut med avløpsvannet, konstaterer PhD-student Tor Haakon Bakken.
Denne energisløsingen er det han adresserer i ideen som sikret ham Grønn Fases energipris. I dag ble den overrekt av olje- og energiminister Tord Lien sammen med 50 000 kroner.
- Juryen hadde stor tro på at ideen kan gjøre en stor forskjell, sier Trine Unander, leder for tenketanken Grønn Fase, et fagorgan for PhD- og masterstudenter innen fornybar energi.
Energiprisen deles ut til studenter og stipendiater i Norge for beste idé som fremmer miljøvennlig energi, for å motivere dem til å konkretisere gode ideer de bærer på. I år ble førsteprisen delt mellom Tor Haakon Bakken og Even Haug Larsen fra Morpho Solar. Juryen klarte ikke å velge mellom dem.
Intelligent rørsystem
- Ideen min går ut på å ta vare på restvarmen i avløpsvannet i den enkelte husholdning, forklarer Tor Haakon Bakken.
Mer spesifikt er ideen å utvikle et system som automatisk skiller varmt fra kaldt vann ved hjelp av en sensor som måler temperaturen og en ventil som skifter posisjon etter temperaturen på vannet. Dersom vannet er varmere enn en bestemt terskel, vil vannet bli ledet inn i et eget rør der varmen i vannet tappes, før vannet ledes tilbake til avløpsledningen. Dette skal skje høyt opp i avløpssystemet, eller nær vasken der pastavannet helles ut, med andre ord.
- Varmen fra pastavannet eller dusjen kan brukes til å varme opp rent kaldt vann eller rom i huset, forklarer Bakken.
Stort potensiale
På en del renseanlegg er det i dag gjenvinning av varmeenergi. Vannet har imidlertid allerede tapt mye varme på vei dit og blitt blandet med kaldere regnvann underveis. Ved å skille det varme fra det kalde vannet høyt opp i rørsystemet, beholder man en høy temperatur på vannet, og potensialet for å hente ut energi er stort.
- Det virker for meg åpenbart å ta vare på energien, når den finnes i så konsentrert form som den gjør i avløpsvannet, sier Bakken.
Varmegjenvinningsløsninger som ikke skiller det varme fra det kalde avløpsvannet finnes, men har liten utbredelse på det norske markedet.
Fra vannfotavtrykk ved elektrisitetsproduksjon til varmegjenvinning
- Hvis jeg skal jobbe videre med ideen, må jeg finne ut hvorfor dette ikke er brukt i dag. Er det noen barrierer når det gjelder subsidier? Vil en slik løsning kunne kvalifisere til støtte i likhet med varmepumper? Finnes ikke leverandørindustri? Er det noen tekniske utfordringer jeg ikke har tenkt på?
Tor Haakon Bakken har mange spørsmål på lager.
- Da jeg skrev skissen så var det uten å ha gjort noen forskning eller undersøkelser på temaet, men jeg syntes det virket som en god idé, forteller han.
Til daglig jobber han nemlig med noe helt annet. I CEDREN tar han en doktorgrad med fokus på vannfotavtrykk ved elektrisitetsproduksjon, der han ser på vannmagasinenes rolle i framtiden, med klimaendringer og vannknapphet. Vannmagasinene har flere viktige bruksområder ut over kraftproduksjon, som å sikre tilgang til drikkevann, vanning av jordbruksområder og flomsikring. Behovet for å avbalansere disse interessene vil bli stadig viktigere.