Sira-Kvina kraftselskap (SKK) har på en proaktiv måte snudd vilkårsrevisjonsprosessen på hodet. I stedet for å vente på at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innleder dialog med berørte parter, har kraftselskapet inngått frivillige avtaler med sine vertskommuner om pakkeløsninger for miljøtiltak, friluftsliv og nye kraftprosjekter.
Avtalene er historiske. Dette er første gang kraftselskap og vertskommuner inngår så omfattende frivillige avtaler knyttet til vilkårsrevisjon av en eksisterende vannkraftkonsesjon.
- Vårt mål med å inngå avtalene er vinn-vinn løsninger for kraftselskapet, miljø og friluftsliv og for samfunnet. Ingen får alt, men alle får noe. For oss som kraftprodusent er det et mål ikke å tape kraftproduksjon, sier administrerende direktør i Sira-Kvina Kraftselskap (SKK) Gaute Tjørhom.
SKK har inngått tre ulike avtaler om vilkårsrevisjon med vertskommunene i Sira- og Kvina vassdragene, én med Sirdal, én med Kvinesdal og én felles avtale med kommunene Flekkefjord, Lund og Sokndal. Avtalene legges til grunn for det videre arbeidet som gjennomføres av NVE.
Avtalene er pakkeløsninger hvor miljøtiltak og kraftprosjekter ses i sammenheng. I avtalene ligger det nye forvaltningsregimer for Sira- og Kvina-vassdragene med økt minstevannføring, vannbank, fisketrapp og andre miljøprosjekter. Det skal gjennomføres betydelige forbedringer med biotopforbedrende tiltak, opprensking av sedimenter og modifisering i vassdragene. Det er satt av midler til kompenserende tiltak for utøving av friluftsliv. Totalt har avtalene en verdi for kommunene på omkring 170 millioner kroner.
Selskapet ønsker samtidig å utvikle nye vannkraftprosjekter i eksisterende anlegg. Totalt til det bety over 200 GWh i ny produksjon. Opptil 60 GWh av produksjon skal brukes til vannbank og økt minstevannsføring.
Alt dette skal, ifølge kraftselskapet, gi vinn-vinn løsninger både for miljø, kraftproduksjon og samfunn.
Les rapport med oversikt over SKKs «pakkeløsninger For Sira- og Kvina-vassdragene.
Ansatte i Sira-Kvina kraftselskap og ordførerne i vertskommunene Sirdal, Kvinesdal, Flekkefjord, Lund og Sokndal. Fra venstre: Teknisk sjef Bjarne Tufte, rådgiver vassdragsmiljø Lars Jakob Gjemlestad, fagleder vassdragsmiljø Per Øyvind Grimsby, adm. direktør Gaute Tjørhom (alle fra Sira-Kvina), ordfører Per Sverre Kvinlaug (Kvinesdal), ordfører Thor Jørgen Tjørhom (Sirdal), ordfører Olav Hafstad (Lund), ordfører Jan Sigbjørnsen (Flekkefjord) og ordfører Trond Arne Pedersen (Sokndal). Foto: Astrid Bjerkås
Hvis strategien med frivillige avtaler lykkes, vil vilkårsrevisjonen kunne gå mye raskere enn hva tilfellet har vært så langt med de vilkårsrevisjoner som er gjennomført. De har tatt 15 til 20 år. Hos SKK er potensielle konflikter med vertskommunene håndtert på forhånd.
Hvis NVE, OED eller andre stiller krav til tiltak som ikke lar seg gjennomføre innenfor rammene av avtalene, er det klausuler som sier at partene går tilbake til normal prosedyre for gjennomføring av vilkårsrevisjon.
– Jeg tror dette går veien når avtalene er så godt tuftet på kunnskap og lokal enighet, selv om vi ikke kan forskuttere hva som skjer, sier Tjørhom.
NVE har ifølge Tjørhom antydet at arbeidet SKK har gjort kan bli en mal for fremtidige vilkårsrevisjoner.
Tjørhom erkjenner likevel at det er en risiko ved å inngå frivillige avtaler med vertskommunene uten å kjenne til utfallet av konsesjonssøknadene om ny produksjon som inngår avtalene. - Vi mener imidlertid at risikoen ville vært større hvis vi ventet, fordi det nå vil være mulig å utforme bedre og mer helhetlige tiltak.
I 2013 var det 50 år siden SKK fikk konsesjon til å drive kraftproduksjon i elvene Sira og Kvina. Det åpnet for revisjon av konsesjonsvilkårene. Vertskommunene var tidlig ute med å fremme krav. Samtidig skal EUs vanndirektiv implementeres, og EUs fornybardirektiv og avtalen om el-sertifikater med Sverige forutsetter at Norge skal produsere mer fornybar energi. Både vilkårsrevisjonsprosessene og vanndirektivet har som mål å bedre miljøet.
- I SKK har vi valgt en proaktiv holdning til disse prosessene, fordi vi mener det vil gi bedre løsninger både for oss som kraftprodusent, for miljøet og for samfunnet, sier Tjørhom.
SKK har ifølge Tjørhom dessuten tradisjon for å ha tett og god dialog med vertskommuner og brukere lokalt. - Innbyggerne i vårt område kan kraft, og de lokale sitter på betydelig kunnskap om vassdragene som er viktig å få med.
Et sentralt premiss i arbeidet med utforming av de inngåtte avtalene er ifølge Tjørhom at de skal være tuftet på kunnskap. Ingen får synse om miljøeffekter av vassdragsreguleringer. Derfor har SKK drevet aktiv kunnskapsoppbygging, blant annet gjennom å være brukerpartner i forskningssenteret CEDREN.
Begrepet miljødesign ble da også utviklet av forskerne i CEDREN i samarbeid med bl.a. Sira-Kvina. Mye av forskningen som ligger til grunn for CEDRENs Håndbok for miljødesign er også utført i Kvina-vassdraget.
Sira-Kvina kraftsleskap har drevet aktiv kunnskapsoppbygging, blant annet gjennom å være brukerpartner i CEDREN, og har gjennomført en rekke tiltak for å bedre forholdene for laksen. Deler av terskelen ved Kvinesdal stadion er bygd om for å bedre vandringsmulighetene for fisk selv ved lave vannføringer. I tillegg ble det lagt ut gytegrus og gjort en rekke tiltak for å skape bedre skjul for laksen. Foto: Per Øyvind Grimsby / Sira-Kvina
Miljødesign i elv er kort fortalt å finne de viktigste flaskehalser som hindrer fisken fra å gyte, leve og vandre og gjennomføre tiltak som reduserer effekten av disse. Basert på diagnosen som stilles, designes tiltak som kan bety å slippe mer vann når fisken trenger det mest, fjerne hindre for laksens vandring i elven og gjøre tiltak i elvebunnen for bedre gyte- og oppvekstmulighetene.
Før miljødesignprosjektet startet ble det beregnet at kraftreguleringene hadde halvert lakseproduksjonen i Kvina og at redusert vannføring og dårlige habitatforhold var hovedårsaken.
- Løsningen var å gi laksen tilgang til nye leveområder ved å bygge laksetrapp, øke minstevannføringen både sommer og vinter, og gjøre tiltak for å bedre habitatforholdene. Noe av vannet i den nye reguleringen er planlagt brukt til å unngå de laveste vannføringene om vinteren og sommeren som i dag skaper problemer for fisken og noe settes i en vannbank som kan brukes til andre tider når fisken trenger det, sier fagleder vassdragsmiljø i SKK, Per Øyvind Grimsby.
Seniorforsker Audun Ruud i NINA og CEDREN roser Sira-Kvina kraftselskap. Foto: Arnstein Staverløkk
Svaret på hvor godt Sira-Kvina kraftselskap og kommunene har lyktes kommer tidligst neste år, men det er uansett mindre enn to år siden revisjonen ble åpnet av NVE.
Seniorforsker Audun Ruud i NINA og CEDREN mener SKK fortjener ros.
- Til tross for risiko ved å inkludere omfattende miljøtiltak uten at man vet om det kan knyttes til utvidet kraftproduksjon, har selskapet inngått forpliktende avtaler ved vertskommunene. Dette skaper tillit og legger grunnlaget for bedre løsninger for flere interessenter, noe jeg forventer at også besluttende myndigheter noterer seg, sier han.