Laks og sjøørret er under press fra flere hold. Forskere melder om mer lakselus enn tidligere, og menneskeskapte påvirkninger i elvene gir store utfordringer.
- Vi er verdens sjette største produsent av vannkraft. Samtidig har vi 1200 vassdrag med laks eller sjøørret og sjørøye.
Slik introduserte forsker Eva Thorstad fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) Norge for forskere og forvaltere fra 37 nasjonaliteter i dag. Eva Thorstad vet mye om hva som skal til for å få laksen trygt opp og ned i elvene. I over 20 år har hun studert fiskevandringer i regulerte vassdrag og i dag presenterte hun erfaringer med ulike tiltak i Norge. Anledningen er den store Ecohydraulics-konferansen som foregår i Trondheim denne uka. Kraftbransjen, forskere og forvaltere fra hele verden er samlet rundt temaet økohydraulikk, et flerfaglig felt som knytter sammen biologi og fysiske prosesser i vassdrag.
Elektronisk merket fisk
For å finne ut hvordan laksens vandringer påvirkes av vannkraftproduksjon, følger de den nøye både når den vandrer nedover som smolt og når den vandrer oppover for å gyte som voksen.
- Vi merker laksen med elektroniske merker, forklarer Thorstad.
På denne måten kan fisken følges fra mottakere på land, i båter og fra fly, og forskerne kan finne ut hvor lang tid hver enkelt laks bruker på ulike strekninger i elva.
Dødelige turbiner
- Første bud er å gi smolten et alternativ til ruten gjennom turbinene når den migrerer nedover elva, fastslår Thorstad.
Det er først og fremst smolten som vandrer nedover, men også en del voksen laks som gyter flere ganger.
- Fisken kan bli skadet eller kuttet i to og drept på vei gjennom turbinene, forklarer Thorstad.
Vandringsperioden til smolten er kort og synkronisert.
- Det er mulig å lage modeller som forutsier timingen for smoltutvandringen i hver enkelt elv, forklarer Thorstad.
Denne informasjonen kan brukes til å legge til rette for en trygg, alternativ rute i denne perioden, slik det er gjort i flere elver i Norge.
- Laks som er ferdig med gyting og på vei nedover elva igjen blir imidlertid ofte ignorert. Slike midlertidige, trygge ruter løser ikke problemet for dem, da denne vandringen skjer spredt mellom oktober og juni, sier Thorstad, og legger til at dette også gjelder andre arter slik som ørret og ål.
Bildene viser elektronisk merket fisk og smolt. Foto: Eva B. Thorstad.
Vannmengde og strobelys påvirker laksens rutevalg
At det finnes en trygg rute er likevel ingen garanti for at fisken velger den. Derfor er det forsket på ulike tiltak for å lede fisken på rett lei.
- Hvis det totale vannslippet er stort, kan det hende en større andel av vannet ledes må gjennom den trygge omveien for at laksen skal velge den, forklarer Thorstad.
Skremmetaktikk har også blitt forsøkt med hell.
- Bruk av strobelys reduserte antall smolt som gikk inn i turbininntaket på natterstid, da flest smolt vandrer, forteller Thorstad.
Varegrinder foran turbininntaket kan dessuten hindre fisken i å ta denne veien, men dette tiltaket er mindre brukt i Norge. Skråstilte varegrinder er mest effektive og skånsomme for fisken.
- Slike varegrinder kan tettes igjen av rask. De kan også være relativt kostbare og teknisk utfordrende å bygge på enkelte steder. Dette kan være grunner til at det i liten grad er tatt i bruk i Norge, sier Thorstad.
Forsinket på vei opp
På vei oppover for å gyte møter laksen på andre utfordringer. Thorstad forteller at tunneluttakene tiltrekker seg laksen og forsinker dem.
- I gjennomsnitt forsinker tunnelene dem med mellom 17 og 42 dager på vei opp i våre undersøkelser.
Fysisk skjerming, slik at laksen ikke kommer inn i tunnelen, kan fungere. Forskerne har forsøkt å slippe ut vann, såkalt lokkeflom, for å lede fisken på rett vei igjen, men laksen merker det ikke om den allerede er inne i tunnelen.
- Vi har hatt lite suksess med bruk av lokkeflom. Kanskje har de vært for små eller timingen feil, sier Thorstad.
Fra 0,15 til 3,6 kilometer om dagen
Redusert vannmengde i elvene bidrar også til å forsinke laksen på vei opp. I Mandalselva har forskerne målt at laksen tilbakelegger kun 0,15 kilometer om dagen nedenfor dammen, men så snart den har passert dammen øker farten til 3,6 kilometer.
- Denne forsinkelsen skjer selv om det skulle være fysisk mulig å svømme oppover, forklarer Thorstad.
Det ser altså ut til at det ikke er det at det er lite vann som er problemet, men at mengden er redusert.
- Kanskje blir laksen forvirret og lurer på om den har svømt opp i feil elv? undrer hun.
Elv med redusert vannmengde. Foto: Eva B. Thorstad
Fjernet terskler i elva
- Vi forskere ønsker at forskningen vår skal brukes, understreker Thorstad.
Forskerne må smøre seg med tålmodighet. I en elv oppdaget de at tersklene som skal heve vannstanden i elva også forsinket laksen, og de anbefalte at de ble fjernet. Det tok ti år, men nå er elva tilbakeført til en mer naturlig tilstand.
Uforutsigbare vandrere
Mens smolten på vei nedover i elva er nokså forutsigbar og mulig å forstå, er atferden til den gyteklare laksen på vei opp langt vanskeligere å forutsi.
- En kan bruke hele livet på å studere laksen på vei oppover, og fortsatt ikke forstå dem, sa Thorstad under dagens foredrag, og antydet med et smil at denne gruppen kanskje har noen trekk til felles med kvinner, til enkelte bifall fra salen.