NVE må legge større ressurser i å få unna den lange konsesjonskøen for småkraft. Miljø og klima må tilhensyntas når fornybar energi skal bygges ut.
Tekst: Atle Abelsen
Så langt strekker enigheten seg mellom de tre hovedinnlederne under CEDRENs seminar «Miljødesign av fornybar energi» i Trondheim i slutten av april. Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge er for det meste enig med nestleder i Stortingets Energi- og miljøkomite, Siri Meling (H), og mest uenig med Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.
Klimavennlig innledning
Haltbrekken kunne ikke møte personlig, fordi regjeringens klimamelding ble lagt fram samme dag. Han kunne likevel holde sitt innlegg over videotelefon, og gjorde et poeng av at det tross alt var mer klima- og miljøvennlig enn om han skulle fløyet til Trondheim fra Oslo. – Det hadde likevel vært hyggelig å kunne vært til stede sammen med andre naturvenner, forsikret han.
Haltbrekken understreker at Naturvernforbundet ser på energieffektivisering som det desidert viktigste klimatiltaket i Norge. – Flere offentlige utredninger viser et betydelig sparepotensial, særlig i bygningsmassen i de store byene.
Utbygging av fornybare energikilder kan ikke være et mål i seg selv, mener Haltbrekken. – Slik utbygging kan bare legitimeres som erstatning for fossil energi i forbruksmiksen, når energieffektivisering alene ikke er tilstrekkelig. Hensikten med mer fornybar energi, er definitivt ikke at det norske folk skal øke energiforbruket sitt.
Artsmangfoldet må vernes
Haltbrekken mener utbygging av så vel kraftproduksjon som nye linjer ikke må gå ut over det norske artsmangfoldet. – Vi har kartlagt kanskje bare en tredel av artene i den norske floraen og faunaen, resten veit vi fremdeles for lite om. Og vi veit fremdeles for lite om hvordan de påvirkes av kraftlinjer og damanlegg, spesielt lite veit vi om sumvirkninger, sier han.
Han peker også på det forventede store kraftoverskuddet i Norden i årene framover. Selv uten ny produksjon som følge av elsertifikatordningen, er prognosene flere terawattimer overskudd i normalår allerede i 2020.
– Det kan brukes fornuftig. Vi mener ideen om å etablere store datalagringsanlegg i stabil, kjølig temperatur i norske fjell, kan være fornuftig. Slike anlegg er energikrevende, og kan plasseres i områder der kraftoverskuddet er stort. Derfor synes vi ikke at planene om å plassere et datalagringssenter i Fet kommune er noen god ide. Det kan utløse behov for flere kraftlinjer fra Vestlandet.
Ros til NVE
Haltbrekken gir NVE uventet ros. – De siste årene har de blitt flinkere til å gi avslag til de miljømessig dårligste prosjektene. Men vi håper at de også følger opp de prosjektene som er utløst av elsertifikatene, og går gjennom konsesjonsvilkårene etter at de har fått tillatelse. Undersøkelser har vist at så mange som tre firedeler av prosjektene avviker fra konsesjonen. Vi mener at brutte konsesjonsvilkår må føre til at man mister retten til elsertifikater.
Han mener også at NVE sitter på en nøkkelrolle i å få frem de gode framfor de mindre gode prosjektene. – Vi har lange konsesjonskøer, og de bør avvikles raskt. Men køene gir oss også anledning til å prioritere hardt og plukke de beste prosjektene.
Haltbrekken er imidlertid ikke helt avvisende til tanken om Norge som et «grønt batteri» for Europa. – Men det er utrolig viktig å se dette i sammenheng med konsekvensene for naturen. Vi frykter mer effektkjøring får negative konsekvenser, sier han. Haltbrekken kommenterte imidlertid ikke CEDRENs forskning og rapporter som antyder at dette kanskje ikke er så fremtredende i forhold til fiskens levevilkår.
Bygge landet
Nestleder i Stortingets Energi- og miljøkomite Siri Meling (H) er enig med Haltbrekken i at de lange konsesjonskøene er en utfordring, men enigheten stopper der. – Utvikling av fornybar energi handler om så mye mer enn bare å varme våre hus. Det handler også om industrialisering, verdiskaping, å bygge landet.
Meling fremhever behovet for en enhetlig energi- og næringspolitikk. Hun er fornøyd med regjeringens nettmelding, men understreker at den også må følges av den tidligere bebudete energimeldingen.
– Jeg har registrert at olje- og energiminister Ola Borten Moe er vag om når – og om – den kommer. Men vi har ikke råd til å somle mer. Vi må ta politiske valg mellom klassiske naturverninteresser, klimaspørsmål og verdiskaping.
Konsesjon på overtid
I spørsmålet om konsesjonskøene, mener Meling på at vi nå er på overtid. – Vi har nærmere 700 prosjekter i køen, og har i realiteten bare tida fram til seinest 2017 for å komme i mål hvis utbyggerne skal klare å holde fristen til å bli ferdig til 2020, sier Meling, og skisserer følgende plan med raske tiltak:
1. Et hurtigarbeidende ekspertutvalg bør se på lovene og reglene som omfatter konsesjonsprosessen 2. Det bør settes tidsfrister for ferdigstillelse av søknadene 3. Samlet Plan bør oppgraderes eller revurderes
Her kom avdelingsdirektør Torodd Jensen inn med en kommentar fra salen, om at det for det første er en del mer enn 700 prosjekter i konsesjonskøen pr. i dag. Han peker også på at NVE allerede har gitt konsesjon til 5 TWh ny vannkraft uten nettilknytningsproblemer, der tiltakshaverne fremdeles ikke har tatt investeringsbeslutning.
– Bransjen bør gripe muligheten og begynne med de prosjektene, i stedet for å bekymre seg så mye om køen. Dette handler dessuten om kapasitet hos konsulenter og anleggsfirmaer. De jobber overtid allerede i dag.
Viktig for Europa
Til slutt kom Meling med en appell til bransjen om å gripe muligheten som det forventede kraftoverskuddet vil gi. Selv uten elsertifikatene, vil Norden bli et overskuddsområde fram mot og etter 2020. I tillegg kommer de 26,4 terawattimene som elsertifikatene skal utløse.
– Norge kan gi et verdifullt bidrag til Europas bestrebelser på å løse klimautfordringene. Da må vi utrede vårt potensial som balansekraftleverandør. Sammen med CCS – karbonfangst og -lagring – og utvikling av offshore vindkraft, vil det bli våre viktigste og mest verdifulle bidrag til kanskje vårt århundres viktigste miljøkamp.
Plukkeutvalg
Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge kommenterte også konsesjonskøen, og understreket viktigheten av å ha flere godkjente prosjekter klare. – Det er bedre å ha noen godkjente prosjekter for mye. På den måten får vi full effekt av sertifikatordningen, og kan plukke prosjekter etter hvilke som er best og mest lønnsomme, og ikke etter hvilke som har fått konsesjon.
Ulseth er for øvrig godt fornøyd med kompetansenivået i NVE, men påpeker kapasitetsproblemene på småkraft hos NVE.
– For andre temaer er det særlig klagebehandlingen som er en utfordring. Klagetiden er skandaløst lang. Vi må sikre legitimitet i den ordinære prosessen, slik at det ikke blir klageinstansen som blir den viktige.
Ulseth vil se på om det er noe i beslutningsstrukturene som kan forenkles. – Særlig Samlet Plan har gått litt ut på dato. Det gjelder spesielt prosjekter som flyttes fra en kategori til en annen.
Han oppfordrer også NVE og Direktoratet for Naturforvaltning (DN) til å snakke bedre sammen under veis, slik at man kan spare litt tid i den ordinære prosessen.
Nærsynte
I den overordnede politikken peker Ulseth på at vi kanskje er litt for nærsynte i Norge. – I Europa diskuterer man ikke lenger 2020, men 2050 og senere. Energiutredningen, som vi for øvrig har mye godt å si om, er litt for fokusert på de umiddelbare tiltakene, og mindre på det som kanskje var hovedtyngden i mandatet – perioden 2030-2050.
Kraftbransjen har et perspektiv som gjør det naturlig å tenke i mye lenger perspektiv. Investeringer i dag kommer ofte til å vare til langt etter 2050.
– Derfor har vi lansert en klimahandlingsregel. Hvis vi skal oppfylle togradersmålet til 2050, bør det ligge i en slik handlingsregel at alle klimatiltak bør vurderes opp mot et «veikart» fram til det målet. Da må vi vite hvor vi skal være ikke bare i 2020, men også i 2030 og i 2040.
CEDREN viktig
Ulseth uttrykker begeistring over arbeidet som CEDREN og de øvrige FME-ene legger ned, og betydningen for kraftbransjen. – Dette er et viktig grunnlag for vår verdiskaping. Vi har store utfordringer både når det gjelder rekruttering til bransjen, men også til FoU-basert industriutvikling. Dette skal veies opp mot og gå i samspill med hensynet til klima og miljø. Der spiller spesielt CEDREN en viktig rolle, sier han.
Under resten av konferansen, som gikk over to dager, presenterte prosjektledere og forskere tilknyttet CEDREN prosjekter og resultater fra programmet. – Norge kan gi et verdifullt bidrag til Europas bestrebelser på å løse klimautfordringene, nestleder i Stortingets Energi- og miljøkomite Siri Meling (H). Foto: Atle Abelsen
CEDREN spiller en viktig rolle når hensynet til klima og miljø skal veies opp mot verdiskaping og næringsutvikling, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Foto: Atle Abelsen
Tania Zakowski (t.v.) fra NINA var en av CEDRENs doktorgradsstipendiater som presenterte sine prosjekter og resultater under seminaret på Rockheim. Til høyre Eli Kvingedal, NINA. Foto: Atle Abelsen