For første gang er det mulig å kartlegge i detalj hvor laksesmolten svømmer. Det gir nye muligheter til å forstå hvorfor den oppfører seg som den gjør.
Fram til nå har det ikke vært mulig å detaljkartlegge vandringen til så små fisk som laksesmolt på meternivå, fordi senderne med dybdemålere er for store. Nå er en barriere brutt ved at smolt kan merkes med små lydmerker.
NINA-forskere tilknyttet CEDREN har nå sammen med DTU Aqua ved Technical University of Denmark for første gang vist at det er mulig å kartlegge posisjonen til laksesmolt i tre dimensjoner med bruk av akustiske sendere og telemetri, det vil si fjernovervåkning av frittsvømmende fisk.
Kabelfrie lyttebøyer blir brukt til å registrere de små lydmerkene på laksesmolten.
- Nå kan vi ikke bare si nøyaktig hvor en laksesmolt svømmer, men også hvor dypt den svømmer, sier forsker Finn Økland i NINA (Norsk institutt for naturforskning). Livsfarlig vandring gjennom vannkraftturbiner
Prosjektleder Torbjørn Forseth ser mange muligheter med dette systemet.
- Når vi for eksempel skal hindre laksesmolt i å vandre inn i turbiner i vannkraftverk, der de kan skades eller dø, trenger vi å lære mer om hvordan fiskene oppfører seg når de nærmer seg kraftversinntaket. Det er ved å forstå hvorfor fisken oppfører seg som den gjør at vi kan utvikle de beste tiltakene, sier Forseth.
- I CEDREN har vi god kompetanse på hydrologiske og hydrauliske forhold, og denne kunnskapen kan kobles med detaljerte vandringsdata for fisk fra et slikt 3D system, sier Atle Harby, senterleder i CEDREN.
Andre arter som ål kan også studeres, der det er et stort behov for effektive tiltak ved kraftverksinntakene som i minst mulig grad går utover kraftproduksjonen.
Dansk-norsk samarbeid
Det var Norges forskningsråd, gjennom bevilgning til forskningsinfrastruktur og CEDREN som finansierte studiene som ble gjennomført som en “kaldtest” (uten fisk) i Mandalsvassdraget i Vest-Agder. Gjennom samarbeid med forsker Henrik Baktoft fra DTU Aqua ble det utviklet programvare som kunne tolke signalene fra lydmerkene til lyttebøyene på en slik måte at merkene kunne posisjoneres med stor nøyaktighet i tre dimensjoner.
- Det var samarbeidet mellom det sterke telemetrimiljøet i NINA og den danske kompetansen på programmering som gjorde at vi lyktes, sier prosjektlederen.
Les mer i NINA-rapport 1072: Gjelland, K.Ø., Baktoft, H., Økland, F., Hedger, R. & Forseth, T.2014. Automatisk posisjonering av akustisk merket smolt i tre dimensjoner – utprøving og evaluering i Mandalsvassdraget. -NINA Rapport 1072. 16s.
Kontaktperson: Karl Øystein Gjelland, NINA.