– Miljødesign har et enormt potensiale for å bedre det biologiske mangfoldet. Det er viktig nå med tanke på revisjoner av gamle konsesjoner, sa Ola Elvestuen, leder av Energi- og miljøkomiteen, på CEDRENs årsseminar.
Sammen med Anne Therese Gullberg (CICERO) og Michael Belsnes (SINTEF) innledet Elvestuen diskusjonen om den doble miljøutfordringen; hvordan kan vi ivareta naturmangfoldet samtidig som vi trenger mer fornybar energi?
Elvebakken understreket at vi skal nå utslippsmålene og redusere utslippene med 40% innen 2030, samtidig som vi skal ta vare på både natur og kulturminner.
– Vi har nå så mange prosjekter på vind og vann som ligger til konsesjonsbehandling, at det er ingen grunn til å bygge ut de mest kontroversielle.
Han trakk også fram det store potensialet som ligger i miljødesign for å bedre det biologiske mangfoldet i områder som er berørt av kraftutbygging. Dette er svært aktuelt nå, med det store antallet mulige revisjoner av gamle konsesjoner de kommende årene.
Norge går mot et overskudd av fornybar energi, og Elvestuen argumenterte for at selv om vi selv ikke trenger energien, trenger vi å utvikle teknologien for norsk næringslivs skyld. Han etterlyste et sterkere fokus på hva vi skal bruke den ekstra energien til, og nevnte blant annet transportsektoren, elektrifisering av en større del av sokkelen, datasentre og utenlandskabler.
– Jeg mener det er riktig å koble seg til det europeiske nettet. Vi har også fordel av fleksibiliteten, sa han.
Anne Therese Gullberg fokuserte blant annet på utfordringer knyttet til klima- og fornybarpolitikk.
– Mangel på politisk gjennomførbarhet kan stoppe ellers gode prosjekter, innledet hun.
Hun tok også tak i velgernes holdninger til fornybar energi og vern versus økonomisk vekst.
– 50% av velgerne er både opptatt av klima og miljø. 28 % er opptatt av klima, mens det kun er 6% som bare er opptatt av miljø, fortalte Gullberg.
Hun kunne fortelle at folks holdninger til ulike fornybare energikilder har endret seg over tid. Mens vannkraft tidligere ble sett på som en del av den industrielle byggingen, har den etter hvert også blitt sett på som en del av klimaløsningen.
Gullberg tok dessuten opp dilemmaet knyttet til at ny norsk fornybar kraftproduksjon vil gå til Europa. Europa har bestemt seg for å gå for en lavkarbonøkonomi innen 2050, og enkelte spør seg om vi ofrer norsk natur for at Europa skal nå målene sine. På grunn av kvotesalg er EUs utslipp gitt på kort sikt uansett hva vi i Norge gjør. Gullberg stilte spørsmålet om hvorvidt man skal ta økonomenes korte perspektiv eller se lenger fram.
– Ser vi fram til 2050, så er fornybar energi ett av de viktigste bidragene Norge kan komme med. Men man må realisere de gode prosjektene, hvor naturvernutfordringene ikke er så alvorlige, sa hun.
CEDREN-forsker Michael Belsnes (SINTEF) fulgte opp med å se nærmere på framtidens energisystem i Norge og Europa. Fornybar energiproduksjon i Tyskland har økt på en måte ingen kunne forutsi for bare fem år siden. Det er et godt samspill mellom sol- og vindkraft, men utfordringen er det store gapet mellom minimum og maksimum døgnproduksjon. Denne variabiliteten krever energilagring for å utjevne forskjellen mellom energibehov og –produksjon. Vannkraft er billigere enn de fleste andre energilagringsløsningene vi har, og Belsnes argumenterte for at Norge og vannkraft har et stort mulighetsrom. Gullberg var enig i at vi har et stort handlingsrom, men la til at politikken begrenser dette handlingsrommet.
To Svein-er, en fra kraftbransjen og en fra forvaltningens verden, delte på årsseminaret sine erfaringer fra samarbeidet med CEDREN.Svein Haugland fra Agder Energi trakk fram arbeidet i Mandalselva som eksempel. De hadde som mål å redusere årlig tap av lakseproduksjon og opprettholde eller øke kraftproduksjonen.
– Vi gikk inn med en miljødesigntilnærming, fortalte han.
Etter å ha kartlagt status og mangler i elva, ble diagnosen på elva at det var for lite gyteområder. For å bøte på dette var ett tiltak å fjerne noen av tersklene.
– Slik kunne vi bedre områdene for laksen uten å måtte slippe mer vann, fortalte han.
Svein Grotli Skogen fra Miljødirektoratet trakk fram hvordan CEDREN fungerer som en nettverksbyggingsarena.
– Vi får en tettere bransjekontakt enn hvis vi ikke hadde hatt CEDREN, sa han.
Etter lunsj fikk deltakerne en mangfoldig smakebit fra CEDRENs forskning. Berit Köhler hadde sågar gleden av å vise fram rykende ferske resultater for første gang. Hun jobber med visualisering av habitattiltak i regulerte elver gjennom prosjektet EcoManage, og viste fram hvordan de har konstruert bilder som visualiserer effekten av fjerning av terskler og endring i vannføring fra Mandalselva.
Her finner du alle presentasjonene fra årsseminaret:
Brukererfaringer fra Svein Grotli Skogen (Miljødirektoratet)
Brukererfaringer fra Svein Haugland (Agder Energi)
Klimavennlig fornybar - versus naturvern? (Anne Therese Gullberg, CICERO)
Framtidens energisystem i Norge og Europa og FoU-utfordringer det byr på (Michael Belsnes, SINTEF Energi)
Vannmagasiner med mange bruksområder (Tor Haakon Bakken, NTNU og SINTEF Energi)
What's up the dam? Ecological impacts of water level fluctuations in reservoirs (Antti Eloranta, NINA)
Visualisation of habitat measures by means of photo scenarios (Berit Köhler, NINA)
Mer vann og mer uvær? Utfordringer for vannkraft innen hydrologi og klima (Sjur Kolberg, SINTEF Energi)
Bærekraftig nettutvikling: Oppsummering, erfaringer og videre forskningsbehov (Øystein Aas, NINA)
Samarbeid med Kina innen bærekraftig vannkraft (Peggy Zinke, SINTEF Energi)
Nye prosjekter og veien videre (Atle Harby, SINTEF Energi)