Etter ja fra forskningsrådet til prosjektene SafePass og SusWater, blir det stor satsing på både fiskevandringer og vannforvaltning i regulerte elver framover.
– Dette er en gledens dag, både for oss forskere, for kraftbransjen og for forvaltning, sier Torbjørn Forseth i NINA.
Han er prosjektleder i prosjektet SafePass, som skal utvikle løsninger for fiskevandringer i regulerte vassdrag.
Vandringer forbi dammer og inntak til kraftverk er en av de store gjenværende utfordringene for å sikre gode fiskebestander i regulerte elver, og det er et viktig tema både i vilkårsrevisjoner, i nye vannkraftanlegg og i arbeidet med vannforskriften.
– Vårt utgangspunkt er at vi skal finne de beste løsningene, både sett fra fiskens og kraftprodusentenes synspunkt, sier Forseth.
Selv om vi gjennom over 100 år har bygd mer enn 500 fisketrapper i Norge, er vi i startfasen når det gjelder en forskningsmessig tilnærming til vandringsproblemer forbi kraftverksanlegg. Gjennom internasjonalt samarbeid, finansiering av en stipendiat og en post-doc og det vel etablerte tverrfaglige samarbeidet i CEDREN, får vi nå et unikt løft for dette temaet i Norge.
– Jeg er særlig glad for at vi får løftet problematikken knyttet til nedvandring av ål forbi kraftverk, men vi har også mye å lære om gode løsninger for nedvandring av laks, sier Forseth.
– Vi bretter også opp ermene for å se på innlandsvassdragene, der både opp- og nedvandring av ørret og harr er en utfordring.
Med 14 millioner fra forskningsrådet, og nesten 10 millioner fra bransje og forvaltning, blir SafePass en stor satsing i de neste fire årene, med både grunnleggende og anvendt forskning, og forhåpentligvis også utvikling av noen innovative løsninger.
Norge har forpliktet seg til å utvikle en helhetlig vannforvaltning på tvers av kommune- og fylkesgrenser i henhold til EUs vanndirektiv. Samtidig har vi forpliktet oss til å stimulere til økt forbruk av fornybar energi i tråd med EUs Fornybardirektiv. Vår egen vassdragsreguleringslov åpner dessuten for revisjon av tidsbegrensede vannkraftkonsesjoner etter 50 år. Utfordringen framover blir hvordan disse ulike hensynene kan forenes.
Gjennom SusWater vil CEDREN belyse ulike sider knyttet til vannforvaltning i regulerte elver, og se på ulike veier mot en styrket vannforvaltning som blir akseptert både lokalt og nasjonalt.
– Vi ser på både økonomi, samfunn og miljø, forklarer prosjektleder Audun Ruud i SINTEF.
Forskerne vil gjennom prosjektet forsøke å besvare noen konkrete spørsmål:
1) Hva er de regulatoriske utfordringene knyttet til implementering av vanndirektivet?2) Hvor mye vann er nok for å oppfylle spesifikke miljømål?3) Hvordan kan sosioøkonomiske fordeler og kostnader måles og operasjonaliseres?4) Kan vi formulere et rammeverk for mer helhetlige beslutningsprosesser?5) Hvordan kan vi bedre vannforvaltningen i regulerte elver?
– Vi har også ambisjoner om å lage et beslutningsstøtteverktøy for å bedre vannforvaltningen, forklarer Ruud.
– De to nye prosjektene bygger på tidligere aktiviteter i CEDREN og vil bidra til å fylle kunnskapshull vi tydelig har sett. Brukerne har støttet entusiastisk opp om ideene i både SafePass og SusWater, og de involverer begge mange partnere. Det viser at vi fortsatt har mange aktuelle problemstillinger å løse, og vi gleder oss til å ta fatt på dem, sier Atle Harby, senterleder i CEDREN.