Å geleide fisk trygt forbi kraftverk krever kunnskap fra mange fagfelt. Ett av de nyeste tilskuddene i CEDRENs forskerteam er nærmest et tverrfaglig team i seg selv.
Å komme seg trygt ned elva forbi et kraftverk er risikosport for en fisk. Den kan fort få et ublidt møte med kraftturbinene om den ikke finner en alternativ vei utenom. Dette er en av de store gjenværende utfordringene for å sikre gode fiskebestander i regulerte elver.
For å finne rett tiltak, er det en stor fordel å forstå hvorfor fisken svømmer som den gjør. Det krever kunnskap fra mange fagfelt, og med den nye portugisiske postdoktoren Ana Teixeira da Silva på laget har CEDREN skaffet seg ekspertise i verdenstoppen. Det kommer godt med når det ferske prosjektet SafePass nå skal forske på gode løsninger for opp- og nedvandring av både laks og innlandsfisk forbi dammer og inntak til kraftverk.
– Vi har gjort et kupp. Hun har kunnskap ingen andre i Norge har, forteller prosjektleder Torbjørn Forseth.
T. da Silva har tatt en doktorgrad på fiskepassasjer, der hun blant annet så nærmere på hvordan hydraulikk, altså vann i bevegelse, påvirker hvordan fisken oppfører seg – med andre ord midt i blinken for SafePass.
I etterkant av doktorgradsstudiene i Portugal hadde hun to perioder som postdoktor i Canada, ved University of Manitoba i Winnipeg og Carlton University i Ottawa. I Winnipeg arbeidet hun imidlertid ikke med fiskepassasjer, men derimot med væskemekanikk.
– Jeg gjorde noen interessante funn i arbeidet med doktorgraden om hvordan fisk responderer på turbulens, og syntes det var viktig å lære mer om hydraulikk, væskedynamikk og turbulens, forteller hun.
Også i Ottawa brukte hun anledningen til å utvide kunnskapsfeltet sitt. Der jobbet hun med fiskefysiologi.
– For å jobbe med bevaring av fisk, er det nødvendig å se på flere områder. Min idé er å kombinere alle disse.
Den tverrfaglige tankegangen kan ha en sammenheng med hennes bakgrunn som skogingeniør før hun startet på doktorgraden. Nå høres det kanskje underlig ut at en skogingeniør ender opp med å jobbe med fisketrapper, men i Portugal er det skogingeniørene som håndterer forvaltning av ferskvann, og T. da Silva spesialiserte seg i løpet av studiene sine innen naturressursforvaltning.
– Jeg tenker som en økolog. For meg henger alt sammen, og en kan ikke se på en enkelt del isolert, utdyper hun.
Våren 2015, da prosjektet SafePass ble blåst i gang, flyttet hun til Norge for å bli en del av CEDRENs forskerteam, med en bred kompetanse i ryggsekken.
– Hovedmålet mitt nå er å kombinere all denne kunnskapen, sier hun.
I SafePass jobber T. da Silva med telemetri, det vil si fjernovervåkning av frittsvømmende fisk, og hun skal koble sammen biologiske resultater med hydraulisk modellering for å finne ut enda mer om hvordan fiskens bevegelser er relatert til hydraulikken i vannet. Denne kunnskapen skal brukes for å få fisk til å unngå inntakene til kraftstasjonen, slik at den slipper å ende sitt liv i møte med en turbin.
Vet vi hvor og hvorfor fisk svømmer som den gjør foran et kraftverk, er det mye lettere å finne rett tiltak på rett sted.
Hun er også involvert i laboratoriestudier som ser nærmere på utforming av såkalte varegrinder, det vil si fysiske stengsler som skal hindre fisken å svømme inn i inntakene, men samtidig slippe vannet gjennom. Her er utfordringen å utvikle grinder som sperrer for fisken uten at krafttapet blir for stort.
Selv om fiskepassasjer for mange i Norge nærmest er synonymt med laksetrapper, er også opp- og nedvandring av innlandsfisk som harr og ørret en utfordring. Når forskerne i SafePass skal brette opp ermene for å se på innlandsvassdragene, er det en fordel at T. da Silva har jobbet med helt andre arter.
– Jeg skiller meg nok litt ut på det området, for jeg har ikke jobbet med laksefisk før, forteller hun.
Hun kommer derfor også til å være involvert i den delen av SafePass som har fokus på innlandsfisk, og bidra til å få fiskepassasjene, som opprinnelig er bygd som laksetrapper, til å fungere bedre for innlandsfisk.
Etter snart ett år i CEDREN, berømmer T. da Silva den åpne mentaliteten hun har møtt.
– Det er en god gruppe med folk med ulike bakgrunner. Folk er åpne for å forsøke ulike ting for å oppnå vitenskapelige forbedringer og omfavner ulike perspektiver. Her jobber biologer, industri og ingeniører mot samme mål, sier hun.
Det passer henne og den tverrfaglige tankegangen godt.
– Jeg får bruke nettverket mitt og kunnskapen min, sier hun, og forteller at hun fortsatt samarbeider med mange folk både i Nord-Amerika og Europa.
Hun skryter av forskningen som er gjort i CEDREN, og håper at enda flere kan bli kjent med resultatene og mulighetene som ligger i miljødesign av fornybar energi.
– Vannkraft har hatt et dårlig rykte. Hvis forskningen til CEDREN var bedre kjent, tror jeg folk ville hatt et mer positivt syn på vannkraft.
Kontakt: Ana Teixeira da Silva